Terningkast 0: Slakt av slakteri i norddalen?

ANSVAR: Et konkurrerende privat slakteri på Otta vil ikke bidra til kreativ nytenking i Nortura for å skape nye muligheter for kjøttprodusentene, skriver Jan P. Hammervold.

ANSVAR: Et konkurrerende privat slakteri på Otta vil ikke bidra til kreativ nytenking i Nortura for å skape nye muligheter for kjøttprodusentene, skriver Jan P. Hammervold.

Av
DEL

Leserinnlegg
Når du er født og oppvokset på Otta, så er du ottavær for alltid. Som ottavær ble jeg inderlig forbanna da nyheten om nedleggelse av slakteriet kom. Siden den dagen har jeg ikke handla inn et eneste produkt som kunne spores tilbake til Nortura.

Det var ei handling i affekt. Men i den tilstanden tenker en ikke helt klart og framtidsretta. Det koker litt for mye i toppen. Denne tilstanden har nå avtatt, hodet er noenlunde klart og grillpølser fra Gilde er snart tilbake på den hjemlige menyen.

Men var det bare jeg som handla i affekt?

Jeg stiller spørsmålet når jeg ser at folk som jeg kjenner som dyktige og klartenkte fortsetter å kjempe for et nytt slakteri på Otta. Fra å være jublende tilhenger av prosjektet har jeg bikka over til å bli realistisk skeptiker. Er dette arbeidet fornuftig og liv laga? Er det et nytt slakteri vi trenger?

Jeg er ihuga tilhenger av landbrukssamvirket og vet hvor viktig det har vært, og sikkert også kommer til å være for landbruket i dalen. Samtidig er jeg sterk motstander av blårusstenkinga om at stort og sentralisert er best. Jeg forstår ikke helt hvorfor det er lønnsomt å legge ned bedrifter som går godt? Kanskje lønnsomheten er lokalt betinga på grunn av dyktige ansatte? Og hva med samfunnsansvaret som en kooperativ organisasjon som Nortura har? Jeg føler at de har svikta dette ansvaret.

Kanskje er det nå klima for at Nortura vil finpusse litt på ryktet sitt? Jeg tror ledelsen der har hatt det tungt. Kanskje er tida moden for å kunne påvirke framtidsvyene til samvirket? Det er uten tvil enklere å påvirke prosesser i slike organisasjoner ved å engasjere seg innad i organisasjonen framfor å hoppe av og begynne å kjempe mot ideen bak samvirket? Et konkurrerende privat slakteri på Otta vil ikke bidra til kreativ nytenking i Nortura for å skape nye muligheter for kjøttprodusentene.

Pandemien har ikke gjort finansieringa av slakteriet enklere, samtidig som de må konkurrere om kronene med et planlagt oppdrettsanlegg for røye. Jeg tror det er i overkant optimistisk å tro at Innovasjon Norge og private investorer har nok kapital til begge to.

Jeg holder en knapp på røya. Den vil være i en helt annen konkurransesituasjon i markedet. Verden ligger åpen. Et tradisjonelt slakteri vil også måtte kjempe mot import og overkapasitet i tillegg til sine egne yrkesbrødre innenfor samvirket. Det kan bli trange kår for både den ene og den andre.

Vi er på vei inn i ei ny tid. Oljeproduksjonen skal erstattes ved et grønt skifte. Her er innlandets mulighet. Vi har ressursene som kan utnyttes. Sjølforsyning, bærekraft og beredskap er de nye moteordene i politiske kretser. Hvorfor ikke hoppe på denne muligheten? Det er nå sjansen er der, hvorfor ikke gripe den?

Hvordan kan dette gi oss muligheter?

Vi kutter ut soya fra Brasil og går over til bruk av lokalt gras. Graset er vårt lokale gull. Statlige midler til en snuoperasjon er innen rekkevidde fordi Norge skal bli mer sjølforsynt. Kjøttet vil bli dyrere, men forbrukerne vil akseptere dette når det er en aning eksklusivt: Kjøtt fra Gudbrandsdalen produsert på lokalt råstoff lyder bra! Høyfjellsokse fra Rondane! Norske forbrukere betaler for kvalitet.

Slakterisamvirket må på bana i denne operasjonen. I ei startfase kan sikkert ledig plass/kapasitet på Otta benyttes til slakting og foredling. Det må være et viktig poeng at all håndtering av råstoffet skal skje lokalt. Argumenter for dette er enkle å finne. «Gudbrandsdalen» er et godt merkevarenavn i matproduksjon. Blir dette en suksess kan slakteriet selvsagt utvides. Det er plass på Fyrru.

Det må jobbes politisk mot regjering og storting, og ikke minst må det jobbes tett og planmessig opp mot landbrukssamvirket. Slik jobbing skjer enklest ved å involvere seg i alle organer innenfor samvirket.

For å komme i gang med denne jobben kan kjøttprodusentene i dalen engasjere Svenn Arne Lie fra Tretten som konsulent. Han vet hva dette dreier seg om og har nødvendige kunnskaper. Hva venter dere på?

Jan P. Hammervold, Lillehammer

Sp-strateger i front for privat slakteri og mot et kjøttsamvirke som vakler

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags