Gå til sidens hovedinnhold

Slakteri: Grotli har fått det han ba om

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette skrev tidligere politiske redaktør i GD, Hallvard Grotli, under et debattinnlegg med overskriften «ordførerkorpset i Gudbrandsdalen – prat eller handling» 31. oktober 2018: «Strategien for Gudbrandsdalen må være: Hvordan skape optimisme og framgang selv med forutsetningen om at folketallet vil gå ned? Til dels kraftig ned. Hvordan forene kompetanse og kunnskap, politikk og næringssatsing med forutsetningen om videre nedgang i folketallet?».

Prat eller handling spurte Grotli. Han fikk handling! Sel og Vågå har hittil tatt fremtidens utfordring i egne hender og vedtok å investere i et industribygg. Dette bygget skal huse kompetansearbeidsplasser i form av slaktere, kjøttskjærere, renholdere, veterinærer, yrkessjåfører og ledere for å nevne noe. Innholdet i bygget skal virke basert på nærhet til produsenter, tradisjonsrik kunnskap og fremtidens teknologi, i tett samarbeid med primærnæringen, dens råvarer, ressurser, foredlingsindustriens potensial knyttet til mat av lokalt opphav, med prima dyrevelferd, fokus på klimaavtrykk og trygg mat. Norges fortrinn, med Gudbrandsdalen i framsetet! Dette er en skjønn forenelse av kunnskap, kompetanse og næringssatsing, slik Grotli ettertrykkelig ba om i 2018.

Det siste året har jeg oppfattet Gudbrandsdølen Dagningen som samvirkets talerør i form av skjevfordeling i publisert journalistikk knyttet til saker, kommentarer og debattinnlegg som omhandler Gudbrandsdal Slakteri. Pressen har jf. Vær varsom-plakaten «et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk», dette mener jeg GD ikke bidrar til i denne saken. Blant annet handler «det å komme til uttrykk» mye om plassering i avis, plassering og fronting i sosiale medier og målrettet annonsering, noe som er et redaksjonelt ansvar og bevisste handlinger. Skjevfordelingen fører med seg en unødvendig polarisering av meningsbrytningen på en måte som hindrer konstruktiv debatt i en viktig sak.

At industrisatsingen ikke er god nok for Grotli kan jeg leve godt med og står for hans regning og mening. Det jeg ikke lever like godt med, er pensjonerte politiske redaktører som bevisst utnytter sin tidligere posisjon til å svekke og bidra til å ødelegge og motarbeide lovlig fatta kommunestyrevedtak. Hvilken agenda har Grotli utover å føre en kritisk penn? Hvilken kunnskap sitter Grotli med når han kan hevde at lokale partilag svekker norsk landbrukssamvirke ved legge til rette for en ny slakterietablering i Gudbrandsdalen?

Slik jeg tolker Grotli på orkesterplass i dagens GD side 2, så mener han at samvirkets rygg knekkes om de mister tilførselen av produsentene i Gudbrandsdalen. I så fall er det noe alvorlig galt med vurderingene de 11 direktørene og konsernstyret har gjort i samvirket. De som har ansvaret for trygge veivalg og god økonomistyring på vegne av dem som formentlig har hånden på rattet, bonden.

Det som beviselig ikke er levedyktig, er en Gudbrandsdal uten kompetansearbeidsplasser. Det knekker ryggen vår, og samvirket knakk en god del av den. Dette mener jeg i større grad burde oppta Grotli, utover å foreslå en «campus» i Norddalen. Det er ikke med en forargelse over samvirkes nedleggelse av Otta-anlegget jeg stemte for å investere i et nytt industribygg, men med hjerte for og kunnskap om Gudbrandsdalen og vår fremtid som et attraktivt dalføre. For alle næringer! Jeg mener Sel og Vågå har vist solid politisk lederskap og staket ut en kurs som vil være en sterk bidragsyter til å sikre et bærekraftig samfunn.

Atle Bråtet, kommunestyrerepr. (Sp), Sel