ØKONOMI [Nettavisen]: Torsdag ble det kjent at Norges Bank setter opp styringsrenta med 0,5 prosentpoeng til 1,25 prosent, og for deg betyr det økte rentekostnader på for eksempel boliglånet ditt.

Hvor mye boliglånsrenta faktisk øker, kan variere fra bank til bank. Det er ikke gitt at bankene øker tilsvarende rentehevingen, da det både er påvirket av konkurransen mellom bankene og hva bankene må betale for å låne penger i markedet, ifølge Cecilie Tvetenstrand, forbrukerøkonom i Storebrand.

Norges Bank varslet at styringsrenta skal opp til tre prosent innen neste sommer. Den gjennomsnittlige boliglånsrenta, som nå er om lag 2,2 prosent, er ventet å øke til 3,99 prosent i juni 2023 og 4,3 i desember 2023, ifølge ferske tall fra Norges Bank.

Hva er styringsrente og hvordan påvirker den deg?

  • Styringsrenta er en rente sentralbanker, som Norges Bank, bruker for å påvirke økonomien i tråd med målene for pengepolitikken. Det er et virkemiddel for å stabilisere prisvekst og utviklingen i norsk økonomi.

  • Styringsrenta er renta som bankene får på sine innskudd i Norges Bank opp til et fastsatt beløp – en kvote, og fastsettes åtte ganger i året.

  • Den påvirker i første omgang rentene mellom banker og hvilket rentenivå bankene tilbyr på innskudd og utlån til kundene sine.

  • Hvis du har mer lån enn penger på konto, får du mindre å rutte med.

  • Valutakursen blir påvirket. Om Norges Bank setter opp styringsrenten mens andre sentralbanker velger å holde sine styringsrenter i ro, blir det mer gunstig for investorer i valutamarkedet å eie norske kroner. Det kan føre til at den norske kronen styrker seg, som igjen fører til at det du kjøper fra utlandet blir billigere.

  • En god boliglånsrente ligger som regel 1,5 prosentpoeng over styringsrenten

Kilde: Norges Bank, Store Norske Leksikon og Sindre Noss i Renteradar

Så mye dyrere kan lånet bli

Tvetenstrand sier at bankene må varsle kundene om ny rente seks uker før den kan settes opp, så det betyr at boliglånsrenta ikke reelt øker før tidligst i august. Fredag var Nordea første bank ut til å varsle at boliglånsrenta øker fra 5. august.

De månedlige utgiftene dine kan øke med flere tusen kroner når boliglånsrenta øker. Tvetenstrand har satt opp eksempler på hvor mye de månedlige kostnadene dine kan øke sammenlignet med i dag.

Det er tatt utgangspunkt i et annuitetslån på 3,4 millioner kroner:

  • Boliglånsrente på 2,2 prosent, som er det den ligger på i dag: 12.960 kroner i måneden
  • Boliglånsrente på 2,7 prosent, som den nye renta kan bli fra august: 13.840 kroner i måneden
  • Boliglånsrente på 4,3 prosent, som vi kan få i 2023: 16.876 kroner i måneden.

Eksemplene viser altså at du kan måtte ut med nesten 4000 kroner mer i måneden om halvannet år, enn det du betaler i dag.

Det er fem grep du kan ta for å prøve å redusere de månedlige kostnadene, om du ser at det blir vanskelig å få endene til å møtes når renta øker:

1. Kan få rentefradrag allerede

Mange som har tegnet boliglån de senere årene, har nok ikke opplevd at det spesielle norske rentefradraget på 22 prosent betyr spesielt mye for privatøkonomien. Dette fradraget var tidligere mye omtalt i media og heftig debattert, men er i perioden med nullrente nærmest havnet i glemmeboken.

Men når rentene stiger, vil også fordelene med rentefradraget øke betydelig. Har du et stort lån, vil du oppleve at kan få igjen tusenvis av kroner mer på skatten igjen i året. Dette er penger som kan dempe den økonomiske byrden ved økte renter betydelig, og kan redde boliglåns-budsjettet til folk med trang økonomi.

– Det du betaler i renter på lånet ditt, får du skattefradrag for. Med de økte rentekostnadene du får nå, vil skatten reduseres med 22 prosent på det ekstra beløpet du betaler i renter, sier Tvetenstrand.

Du får skattefradrag på 22 prosent for renter du betaler. Det betyr at 22 prosent av den totale summen gjeldsrenter du betaler over beløpet som ligger inne i skattekortet ditt, er penger du får du igjen på skatten neste år.

Om du frykter det blir vanskelig å håndtere de økte kostnadene, kan du gå inn og endre skattekortet slik at du får redusert skatten når renta di øker.

– Hvor mye har det egentlig å si?

– Hvis renteutgiftene dine øker med 1000 kroner i måneden, blir de faktiske utgiftene dine 780 kroner, sier Tvetenstrand.

Om du derimot har råd til å betale de økte rentekostnadene hver måned nå, kan det også lønne seg å endre skattekortet. Da kan du heller ta 220 kroner per tusenlapp utgiftene dine øker med, og sette dem på sparekonto eller fond for å få renter og avkastning på pengene.

– Viktig å sjekke

– En viktig huskeregel er at alt som påvirker privatøkonomien din vil kunne påvirke skattetrekket ditt, sier Marta Johanne Gjengedal i Skatteetaten til Nettavisen.

Hun sier at det alltid er viktig å sjekke at skattekortet er i tråd med det som forventes av inntekter og fradrag for året.

– Dette er derfor en grei anledning til å sjekke at grunnlaget for skattekortet ditt er riktig. Er inntektene stipulert i tråd med det du forventer å tjene i 2022, er det fradrag som ikke er aktuelle lenger, eller er det andre forhold som gjør det aktuelt å foreta rettinger? sier hun til Nettavisen.

Merk imidlertid at dersom du i dag har tabelltrekk, og endrer skattekortet nå midt i året, vil du få prosenttrekk. Gjengedal påpeker at det i prinsippet ikke har noen betydning.

2. Endre nedbetalingstid

Et annet grep for å redusere kostnadene dine, er å prøve å få endret nedbetalingstiden på lånet ditt.

– Hvis du valgte nedbetalingstid på 25 år da du tok opp lånet, kan du spørre om det er mulig å forlenge nedbetalingstiden din til 30 år i stedet. Lånet ditt blir totalt sett dyrere, men det kan være et godt alternativ om du i dag er ung og sliter med høye utgifter hver måned, sier Tvetenstrand.

Det er en del penger å spare på å endre nedbetalingstiden. Tvetenstrand trekker fram et eksempel:

Hvis boliglånsrenta di blir på tre prosent, og du har et lån på 3,4 millioner kroner, vil forskjellen på de månedlige kostnadene se slik ut:

  • 25 års nedbetalingstid: 16.100 kroner å betale på lånet per måned
  • 30 års nedbetalingstid: 14.300 kroner å betale på lånet per måned.

Det betyr at du kan spare 1800 kroner i måneden.

3. Få avdragsfrihet

Et annet alternativ er å spørre banken din om avdragsfrihet, som betyr at du kun betaler rentene på lånet og ikke avdragene.

– Hvis du ser at det blir trangt økonomisk, kan du i verste fall be om avdragsfrihet. Jeg anbefaler å kun gjøre det i en kort periode om du ikke har bufferkonto, for da kan du heller sette av penger til en buffer, sier Tvetenstrand.

– Nå som rentene har vært så lave, har ikke folk hatt samme behov for buffer som de vil ha nå. Om det har dukket opp ekstrautgifter, har mange hatt råd til å dekke inn dem med lønna si, sier hun, og legger til:

– Nå kan det bli tøffere.

Hvor lenge du kan få avdragsfrihet, avhenger som regel av belåningsgraden din, opplyser forbrukerøkonomen. Det vil si hvor høyt lån du har sammenlignet med hvor mye boligen er verdt.

– Har du lån som er mindre enn 60 prosent av boligens verdi, har du større fleksibilitet og velger selv. Men det er mulig å søke for en periode ved behov, selv om du har høyere lån, sier hun.

4. Forhandle ned renta

Akkurat som alt annet du betaler for, som forsikringer, mobilabonnement og strøm, kan du også forsøke å forhandle ned boliglånsrenta.

– Har du betalt ned på lånet, og boligen har økt i verdi, kan det øke mulighetene dine for å få en bedre rente. Er du medlem av en fagforening, kan de ha forhandlet fram gode rentebetingelser, siden de forhandler på vegne av mange, sier Tvetenstrand.

– Kan belåningsgraden din ha noe å si?

– Ja, bankene kan belønne deg etter hvert som du nedbetaler lånet og har mer sikkerhet i boligen. Hvis du er under 34 år, vil du nok få bankens beste boliglånsrente uavhengig av belåningsgrad. Det skyldes at banken ønsker å hjelpe unge med å komme inn på boligmarkedet, sier hun.

– Det gjelder derfor å følge med på renta du får, påpeker hun.

Noen velger imidlertid å gå til andre banker, fordi de ser at noen kan tilby lavere rente enn banken de har i dag.

– Noen banker kan tenke strategisk i en periode, og kan bruke boliglånsrenta for å tilknytte seg nye kunder. Over tid vil man nok ha tilsvarende rente i de fleste bankene, men noen kan være tidligere ute med å heve renta eller hever den mindre for enkelte kunder, sier hun.

Tvetenstrand oppfordrer også til å se på andre kostnader du kan få ved å bytte bank, for eksempel etableringsgebyr og tinglysningsgebyr.

5. Bake inn andre lån i boliglånet

Har du mer enn bare boliglån, for eksempel et billån, kan du samle disse lånene hvis du har det veldig trangt økonomisk.

– Boliglånet er stort sett lånet med lavest rente. Å bake inn billån i boliglånet er en fin mulighet til å få ned kostnadene, men du øker lånet uten at det øker boligens verdi, sier Tvetenstrand.

Et billån kan ha nedbetalingstid inntil ti år. Årsaken til at den er lavere er fordi bilen taper seg i verdi med årene i motsetning til en normal bolig. Baker du inn billånet i boliglånet, vil du imidlertid øke nedbetalingstiden på bilen til for eksempel 25 år, om det er nedbetalingstiden på boliglånet ditt.

– Om du ikke betaler ned ekstra på boliglånet når billånet er bakt inn, vil du betale på bilen lenger enn du har bilen. Alternativt kan du beholde billånet som et eget lån med pant i boligen så du får betalt det ned raskere med lavere rente, sier hun.

– Men hva skjer om du selger boligen din da, men du fortsatt ikke har betalt ned billånet som er en del av det?

– Billånet har da spist av egenkapitalen i boligen din. Det kan gjøre det vanskeligere å kjøpe ny bolig. Det kan også gjøre det vanskeligere å ta opp mer lån i boligen, om du for eksempel får store kostnader til for eksempel utbedring av tak, forteller hun.

– Forskjellen kan være mange tusen i året

Det er imidlertid ikke bare renta som øker. Strømprisene øker, drivstoff blir dyrere, og fra 1. juli er det også ventet at matvarer skal bli enda dyrere.

Det gjør økonomien trang for mange. Thomas Iversen, forbrukerjurist i Forbrukerrådet, oppfordrer til å ta grep om strømavtalen din om de totale kostnadene dine per måned blir for høye når renta på boliglånet øker.

– Spotprisen utgjør opplagt størstedelen av strømregningen, samtidig kan det være penger å spare på å bytte til en billigere avtale. Forskjellen på de dyreste og billigste avtalene kan være mange tusen kroner i året, sier han til Nettavisen, og viser til strømpris.no for å sammenligne avtaler.

Han sier samtidig at det er lurt å sjekke så du ikke betaler for unødvendige tilleggstjenester.

– Det kan for eksempel være strømforsikring, pristak og grønn strøm. Disse slår nesten aldri inn, og legger seg på toppen av en allerede høy strømregning, sier Iversen.