Gå til sidens hovedinnhold

Slik kan Lillehammer-politikerne hjelpe reiselivet i gjenåpningsfasen

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Selv om samfunnet gjenåpnes, vil reiselivsnæringen merke etterdønningene av koronakrisen i lang, lang tid. Nå må kommunen stille opp for reiselivet i gjenåpningsfasen. Ressursene og hjelpen som dere gir nå, vil betale seg i lengden.

Vaksineringen er i full gang som betyr at samfunnet og reiselivet gradvis kan gjenåpne. I Lillehammer er byens serveringssteder åpne og lokalbefolkningen kan nyte en kald øl i vårsola - i trygge omgivelser med god avstand. Vi mener det er viktig at man har både smittevern og opprettholdelse av arbeidsplasser som målsetting for de tiltakene som vurderes. Det at serveringssteder og hoteller får servere alkohol til måltidet frem til kl. 22.00 gjør at det er lønnsomt å holde åpent, og permitterte ansatte kan få tilbake jobben sin. Andre viktige tiltak som kommunen kan gjøre for å tilrettelegge for aktivitet er å tilby gratis skjenkebevilling eller gratis leie av uteplass. Å legge til rette for mindre kulturarrangementer som trekker folk til byen, og bestille konferanser og møter for høsten, vil også hjelpe. I det aller minste bør alle kommuner nå ha en tett dialog med lokale reiselivsaktører fremover, for å best forstå hvilke tiltak som kan bidra til å øke aktiviteten.

Gjenåpningen vil ta tid for mange reiselivsbedrifter i regionen

Selv om samfunnet gjenåpnes, vil det ta lang tid for mange reiselivsbedrifter i regionen å komme tilbake til normalen. Ifølge SSB hadde Innlandet over 80 prosent færre overnattinger fra utenlandske gjester i 2020. Også i år vil tapet av utenlandske gjester være stort, og det ser ikke ut til at vi kan ta imot utenlandske turister før mot slutten av sommeren. Kurs- og konferansemarkedet, en bransje som normalt omsetter for 2 milliarder kroner i året bare på Hamar og Lillehammer, er i praksis nedstengt. Frem til de utenlandske gjestene får lov til å komme og det blir lov med jobbreiser og større konferanser, vil det lokale og nasjonale markedet være en livslinje for mange reiselivsbedrifter. Det betyr at konferansehoteller, reiselivsaktører som er avhengige av utenlandske gjester og uteliv må vente helt til utpå høsten for å være i gang. De vil mest sannsynlig være hemmet av koronaregler i minst et halvt år til. Disse må hjelpes med forlengede støttetiltak av Stortinget i vår.

Over halvparten forventer lavere omsetning i tiden fremover

Det haster å få opp aktiviteten for å få flere tilbake til jobb og unngå at vi mister det unike reiselivstilbudet som gjør regionen attraktiv å besøke, og bo i. NHO Reiselivs medlemsundersøkelse viser at 56 prosent av reiselivsbedriftene i Innlandet forventer en lavere omsetning enn normalt de neste tre månedene. 4 av 10 frykter konkurs som følge av korona, og 45 prosent mangler penger til å betale regninger som snart forfaller. Vi oppfordrer derfor lokale politikere til å fremsnakke det lokale serverings-, overnattings- og aktivitetstilbudet. Symboleffekten av at myndighetene selv tar i bruk det lokale reiselivet er stor.

I over et år har normen vært at folk skal treffes minst mulig. Men vi mennesker lever av å møtes. Det er norsk reiselivs fremste produkt. Næringen skaper gode møteplasser, bidrar til sysselsetting, økt bolyst og store skatteinntekter til kommunen. Derfor vil alle kommunene tjene på å stå på litt ekstra overfor de lokale kafeene, serveringsstedene, pubene, hotellene og opplevelsesbedriftene. Ressursene og hjelpen som dere gir til reiselivet nå, vil betale seg i lengden. For på sikt skal reiselivet igjen bli en vekstnæring og en viktig næringsvei for Lillehammer og regionen.

Kristin Krohn Devold, direktør, NHO Reiseliv
Bjarte Wigdel, regionstyreleder, NHO Reiseliv, Innlandet