Norge har gode forutsetninger for å lykkes på matfronten. «Matnasjonen Norge» har allerede vært gjennom et løft de siste årene med en kraftig vekst i antall restauranter. For ikke å snakke om at vi hevder vi oss på kvalitet. I hele Gudbrandsdalen har vi fått et yrende og variert restaurantliv. Her kan både lokalbefolkning og tilreisende velge og vrake blant attraktive spisesteder og matopplevelser.

Ifølge analysebyrået Menon Economics har omsetningen i norsk serveringsbransje potensial til å vokse med over 50 prosent innen 2030. Med flere tilreisende turister fra både inn- og utland, vil både Gudbrandsdalen og resten av Innlandet kunne ta del i denne veksten. Skal vi kunne møte etterspørselen må vi få flere unge til å velge Restaurant- og matfag, og at flere gjennomfører fagprøven. Det er en stor utfordring for skolene, men ikke minst for en presset bransje som mistet mange av sine dyktige ansatte etter gjentatte nedstengninger under pandemien.

Vi er imponert over alle aktører som hver dag jobber for å øke interessen og kunnskap for mat blant barn og unge. Her vil vi trekke fram Nord-Gudbrandsdal vgs på Otta og de andre skolene i resten av Innlandet som utdanner unge og voksne til mat- og måltidsbransjen, opplæringskontoret som følger opp lærlingene, samt alle lærebedriftene som tar sin del av samfunnsoppdraget med å ta imot praksiselever og lærlinger som kokker, servitører-, bakere og konditorer og innen mat- og kjøttfag.

Men selv om søkertallene til yrkesfagene generelt i Innlandet er i positiv utvikling (58 prosent søkte seg til yrkesfag inneværende skoleår), har vi fortsatt en vei å gå når det gjelder innsøkingen til Restaurant- og matfag. Oppfatningen om at skoleflinke elever bør velge bort Restaurant- og matfag har fått bre om seg i norsk skole i flere tiår. Den oppfatningen må vi bli kvitt. For næringslivet er i endring. Det er et stort behov for faglærte i alle bransjer, og det er tjenestenæringene, som inkluderer reiseliv og servering, som er den store vekstvinneren i fremtiden. Mat- og måltidsbransjen kommer til å trenge flere tusen dyktige ansatte i tiden fremover, og det er gode muligheter for videreutdanning og kompetanseheving i næringen.

Selv om Restaurant- og matfag ikke har de høyeste søkertallene, velger politikerne i Innlandet å prioritere dette utdanningsprogrammet. Det er vi godt fornøyde med. Men med lavere fødselskull i årene som kommer, blir det viktig at fylkeskommunen ser alternative og fleksible løsninger slik at elever kan som ønsker en fagutdanning i smale fag som matproduksjon, kan gjennomføre utdanningen de ønsker seg.

I 2021 lanserte NHO Reiseliv rekrutteringskampanjen «Smak deg fram» med mål om å rekruttere flere unge til Restaurant- og matfag. Samme år bevilget myndighetene midler til oppstart av et nasjonalt rekrutteringsprosjekt, og Smak deg frem-kampanjen ble videreført. Kampanjen fikk utrolige seks millioner visninger på Facebook, og skapte mye engasjement blant ungdommer. Resultatene lot heller ikke vente på seg. Etter flere år med synkende søkertall til Restaurant- og matfag snudde trenden i 2022. Flere fylker opplevde en økning i antall søkere, men i Innlandet fortsetter nedgangen.

Vi har altså alle forutsetninger for å lykkes med å utvikle Norge til å bli en matnasjon, men det krever et stort rekrutteringsløft og politisk prioritering.

Jon Kristiansen, regiondirektør NHO Innlandet
Kristin Krohn Devold, administrerende direktør NHO Reiseliv