Mobilsjakk, fotball på TV og tid i badstua bidrar til tiltrengt avkobling for hoppgutta.

Åtte konkurranser på ni dager, et anselig antall timer i bil, uvanlig stor mediepågang og minimalt med egentid er noe av det som skal håndteres på veien gjennom den tysk-østerrikske hoppuka. Det går slag i slag fra ankomst i Oberstdorf til siste hopp er gjennomført i Bischofshofen.

– Spesielt i Oberstdorf er det veldig heseblesende og mye som skjer i forkant, forteller Andreas Stjernen.

Lite tid til kjæresten

Mye tid til kjærester og familie som følger hoppuka fra tribuneplass blir det heller ikke på turen fra Oberstdorf til Bischofshofen.

Søre Ål-hopperen Robert Johansson fikk noen timer med kjæresten Marlene Messel i forbindelse med hoppernes nyttårsfest.

– Nå skal vi ha en bra middag, og kose oss. Det er første gang vi feirer nyttår sammen, fortalte Robert i forkant av festen.

 

Andreas Stjernen er klar på at hoppuke-jaget krever mye av utøverne.

– Ja, det er krevende, men nå har vi fått ekstra trening i å håndtere dette gjennom Raw Air de siste sesongene. Der er det faktisk enda hakket mer intensivt, påpeker han.

Mobilsjakk

Daniel-André Tande er én av flere i hoppleiren som har kastet seg på mobilsjakk-bølgen.

– Det er god avkobling. Jeg begynte under det forrige VM’et, da jeg så at de andre spilte sjakk på telefonen. Da tenkte jeg at jeg måtte prøve jeg også, sier Kongsberg-gutten til NTB.

Etter torsdagens treningshopping og kvalifisering i Bergiselbakken i Innsbruck ble det ikke sjakk, men Premier League-fotball som avveksling i den norske leiren.

Førstereis

Andreas Stjernen er 30 år og veteranen på det norske hopplaget. Han er med i hoppuka for femte gang, og vet godt hva som venter.

– Ja, det er krevende, men nå har vi fått ekstra trening i å håndtere dette gjennom Raw Air de siste sesongene. Der er det faktisk enda hakket mer intensivt, påpeker han.

Samme ballast har ikke Robin Pedersen. 22-åringen er førstereisgutt på hoppuke-karusellen.

– Dagene har gått ganske fort. Når vi har kommet fra bakken, har det ofte vært å pakke ut bagen, tørke utstyr og sånne ting. Deretter har det kanskje blitt en tur i badstua, og så har det vært kveld, sier ranværingen til NTB.

Sindige Pedersen har tilsynelatende taklet hoppuke-oppstyret med stor ro. Det gjelder å koble av når man kan. Det gjør hopperne på ulikt vis.

Etter fredagens renn i Bergiselbakken i Innsbruck, satte hopperne seg igjen i bilen med kurs for avslutningsbakken i Bischofshofen.