– Han var en av de fremste i sin generasjon. Ikke bare i Norge, men også i Europa, sier Ohlsen. Den han snakker om er Jakob Weidemann, bildekunstneren som bodde og arbeidet på småbruket Ringsveen øverst i Vårsetergrenda.

14. juni 2023 skulle han fylle 100 år hvis han ikke hadde lagt ned penselen og forlatt atelieret sitt for siste gang en desemberdag i 2001. Likevel skal dagen og anledningen markeres.

Fra midten av mai til slutten av august neste år skal Weidemann feires med jubileumsutstilling i kunstmuseets storsal. Der får publikum møte den tidlige Weidemann gjennom det første tiåret etter at 2. verdenskrig var over.

– Utstillingen skal konsentrere seg om de svært kreative årene fra han var 22 til 32 år. I den perioden var han uvanlig kreativ og produktiv da han laget abstrakte, ekspresjonistiske malerier, ofte med naturen som inspirasjonskilde. Jeg vil plassere ham blant de fremste i Europa blant sine samtidige. I Norge sammen med Inger Sitter og Arnold Haukeland. Utstillingen skal utelukkende vise hans arbeider fra denne perioden.

Ung og spennende

Ohlsen legger ikke skjul på at Weidemanns tidlige bilder er vesensforskjellige fra kunstnerens seinere motiver, i fargevalg så vel som i uttrykk. Han er også fast bestemt på å gjøre publikum bedre kjent med det han mener er en mer spennende Weidemann kunstnerisk enn den Weidemann publikum kjenner gjennom bildene han malte senere.

Lillehammer Kunstmuseum har i dag 35 Weidemann-bilder i samlingen.

– Men ikke 35 fra den perioden jubileumsutstillingen skal dekke. Bare ca. 10 av bildene våre er aktuelle. Derfor har vi henvendt oss til Kode i Bergen, til Munchmuseet i Oslo og til Christen Sveaas, investoren bak Kistefos, for å få låne tidlige Weidemann-verk.

Arbeidstittelen på jubileumsutstillingen er «Kind of Blue», den samme som albumet den verdenskjente amerikanske jazztrompetisten Miles Davis slapp i 1959. Hvorfor? Fordi blå var en slik sentral farge i Weidemanns tidlige verk.

– Mindre spennende som eldre

Ohlsen forteller også at gjennom juli og august neste år, når det er få eller ingen arrangementer i Maihaugsalen, skal den åpnes for publikum slik at folk får mulighet til å se og bli bedre kjent med det enorme bildet på bakveggen, signert Jakob Weidemann. Da uten scenen fylt av artister.

I tillegg vurderes det å få til et samarbeid med Ringsveen-stiftelsen som i dag drifter Weidemanns hjem som gjestebolig og atelier for unge kunstnere.

– Det er ulike meninger om hvor stor kunstner Jakob Weidemann egentlig var. Hva mener du om dette?

– Jeg mener det ikke er tvil om hans store betydning gjennom særlig de første tiårene av kunstnerskapet. Mer uenighet er det tydelig om noe av det han malte senere. Den perioden kan nok ikke regnes som spydspissen i kunstnerskapet hans, sier Nils Ohlsen.