Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Formannskapet i Lillehammer kommune fikk i sitt møte tirsdag den 4.september en orientering om Statsforvalterens ROS-analyse av kommuneøkonomien til Innlandet fylket sine 46 kommuner. ROS står for risiko og sårbarhet, og statsforvalterens analyse skal da se på de risikoelementene som kommunene står overfor i dag og tiden fremover.
Naturlig nok fikk Statsforvalters analyse av Lillehammer kommune ekstra oppmerksomhet fra formannskapets medlemmer. Den foreløpige analysen viste at Lillehammers status hadde skiftet fra gul sone til rød sone. Det åpenbare spørsmålet var «hva er det som er årsaken til dette skiftet?»
Spørsmålet krever litt bakgrunnshistorikk. Lillehammer kommune har over år opparbeidet seg en gjeldsportefølje som er på ca 4,4 milliarder kroner. Det er et høyt beløp, men Lillehammer kommune har økonomisk styrke til å håndtere sin gjeld. De to siste regnskapsårene har kommunen hatt solide overskudd, og har vært i stand til øke sine økonomiske reserver til ca 300 millioner kroner.
Så har det skjedd et betydelig skifte i risikobildet fra 2022 til 2023. Norges Bank sin styringsrente har dette året økt betydelig, fra 2,75 % til 4 %. Dette gav utfordringer ved utarbeidelsen av budsjettet for 2023 og resten av planperioden (2023 – 2026). Kommunestyrets flertall endte på et budsjettvedtak med et planlagt underskudd på netto driftsresultat. Dette var et av flere elementer som økte risikoen for kommunens økonomi.
Det er viktig å vite at Statsforvalterens foreløpige risikoanalyse ikke er endelig. Rutinen er at etter fremleggelsen av den foreløpige ROS-analysen så går kommunen i dialog med statsforvalteren der en går dypere inn i ROS-analysen. Et eksempel på dette er risiko tilknyttet gjelden.
Ca 40 % av kommunens lån er tilknyttet gjeld som er tatt opp for å finansiere investeringer som er innenfor selvkostområdet og videreformidling av startlån. Denne gjelden er risikofri for kommunen fordi lånekostnadene i sin helhet er garantert finansiert av gebyrer fra brukerne, eksempelvis gebyrer for vann- og avløp. I tillegg har kommunen en stor andel av sin gjeld tilknyttet fasterenteavtaler. Dette er også med på å redusere risiko tilknyttet kommunens lånekostnader. Kommunene har i dag flere fastrenteavtaler som er tatt opp på et gunstig tidspunkt. Dette sikrer kommunen lavere rentekostnader enn dagens flytende rente. Det er positivt for statsforvalterens ROS-analyse.
For Lillehammer kommunes del kan en slik klargjøring i dialogen med statsforvalteren medføre en endret vurdering på om kommunen skal være i gul eller rød risikosone. Poenget med ROS-analysen vil alltid være å komme frem til de gode økonomiske tiltakene som i sum skal gjøre kommunen mindre sårbar for svingninger i økonomien.
Kommunedirektørens og hans stab sin rolle er å gi kommunens politiske ledelse råd og anbefalinger for å sikre en trygg kommuneøkonomi. Kommunedirektøren skal alltid være nøytral overfor politikernes valg og prioriteringer. Konsekvenser av kommunestyrets budsjettvedtak skal naturligvis formidles til politikerne, eksempelvis statsforvalterens ROS-analyse. Dette er et av mange faktaopplysninger som politikerne legger til grunn som beslutningsunderlag når viktige vedtak skal besluttes for de kommende økonomiske prioriteringer.
Ole Rolstad, økonomisjef Lillehammer kommune