Gå til sidens hovedinnhold

Slipp helsefagarbeideren til

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Om en drøy måned er den europeiske dagen for helsefagarbeidere ... Dessverre er det slik at vilkårene til mine «kolleger» ikke alltid er av det beste slaget. I tillegg til at vi nesten aldri blir tilbydd en stilling vi kan leve av, så opplever veldig mange helsefagarbeidere ofte at kompetansen ikke blir verdsatt, og at oppgaver vi helt fint kunne utført blir definert som oppgaver vi ikke har lov til å gjøre. Det er ikke lovverket vårt som definerer det, det er dessverre heller mangel på kunnskap og mangel på vilje til å se at vi som helsefagarbeidere er gode fagfolk, og at vi med god og riktig opplæring kan gjøre MYE mer enn man skulle tro.

Vi har et profesjonsnøytralt lovverk i Norge. Det betyr at virksomhetene på mange områder kan bestemme hvem som skal gjøre hvilke oppgaver. Det er både positivt og negativt. Positivt på den måten at har du en arbeidsgiver som ser ditt potensial, så får du lov til å utføre det man i daglig tale kaller «sykepleieoppgaver» og kan i enda større grad både gi helhetlig omsorg og pleie, samt at man tar brodden av stresset når man ikke alltid «må vente på en sykepleier». Negativt i den forstand at skifter du jobb til en annen kommune, eller kanskje bare annen avdeling i samme kommune så får du plutselig ikke lov til å utføre oppgaver du både er opplært til, og trent i å gjøre .. med begrunnelsen «du er bare helsefagarbeider, du har ikke lov»

Det er kjempeviktig å gi god og riktig opplæring, og sørge for faglig forsvarlighet. Det er arbeidsgivers ansvar. Faglig forsvarlighet er det viktigste kravet i lovverket, og som helsefagarbeider kan jeg med opplæring for eksempel; gjøre grunnleggende medikamenthåndtering, kateterisering, skylling av perifert venekateter, gi ernæring gjennom PEG-sonde, måle EKG, utføre prosedyrer for observasjon og justering av medikamenter pluss mye mer ...

Det er uten tvil sykepleiemangel, og det ropes høyt om det fra mange hold. MEN mye av dette kan løses ved at oppgaver fordeles annerledes, og i mange tilfeller overføres til helsefagarbeidere. Det kan også løses ved at helsefagarbeidere får mulighet til å ta relevante videreutdanninger på fagskolenivå. fagskoleutdanning er en høyere yrkesfaglig utdanningen som spesialiserer deg innenfor en rekke fagområder. Vi trenger også å få gjøre oppgaver regelmessig slik at vi blir skikkelig gode på det, det fordrer at arbeidsgivere både motiverer og legger til rette for, og ikke minst til slutt utnytter den kompetansen de til enhver tid har sin arbeidsstokk.

Jeg skriver ikke dette fordi vi skal overta høgskoleutdannet personell sine arbeidsoppgaver, men for at det på de fleste arbeidsplasser innen helse ville gitt endra bedre flyt i arbeidshverdagen både for oss som jobber der, men ikke minst for de brukerne og pasientene vi tross alt er der for. Slipp oss til! Vi kan veldig mye, og vi kan lære enda mer om vi får god og riktig opplæring og mulighet til OFTE å utføre de oppgavene som trengs. Gi oss muligheter for videreutdanning som er relevant for det arbeidet vi har, og bruk vår kompetanse fornuftig i etterkant.

Når alt dette er sagt, så er det slik i helsesektoren at uavhengig om vi er helsefagarbeidere, personell med høgskoleutdanning eller en ufaglært tilkallingsvikar så må vi alle samarbeide og utføre de oppgaver som til enhver tid må gjøres. Både de rutinemessige, men også de som plutselig oppstår når man jobber med mennesker. Vi er et lag, ikke motstandere!

Yvonne Sanden Tande, Nord-Fron, helsefagarbeider