Jeg leste akkurat om en sak som nå var behandlet i gausdalspolitikken. Noen av kommunens innbyggere hadde fått det for seg at det kunne være positivt å gjenåpne kafé-diskene på Follebu-tunet og Forseth-tunet.

Saken ble behandlet av i formannskapsmøte, men der var det enighet om at kostnadene ville bli for store og det enstemmige vedtaket ble derfor et nei. Saken ble så behandlet i Gausdal Kommunestyre, hvor også Bygdalista stilte med sine 2 representanter. Disse 2 var Viggo Haugen og Randi Noreng, som forsøkte å argumentere for det positive ved at både beboerne og besøkende kunne få en hyggelig møteplass, som kunne bli en forandring og til glede i en ellers ofte monoton tilværelse. Bygdalista stemte derfor for gjenåpning av tilbudet til beboerne.

Kommunestyrets flertall, som besto av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og felleslista med Høyre og Fremskrittspartiet sto fast på sitt «nei». For der var det ikke forståelse for andre verdier enn kroner og øre, ellers slik som kommunedirektør Rannveig Mogren hadde bestemt seg for. I Gausdal kommune er det kommunedirektør Mogren som rår, og min påstand er at dette med politiske partier på et måte er mer til «demokratisk pynt».

Jeg holdt på å glemme at varaordfører Stig Melbø fra FrP, foreslo å bevilge penger til en kaffemaskin, noe som jeg synes saken blir enda mer tragisk.

Jeg har 16 år bak meg i Gausdal Kommunestyre, dvs. 16 år som representant for FrP. Jeg har aldri opplevd noe i nærheten av slikt som nå foregår. Selv om jeg ikke lenger er medlem av FrP er jeg flau over det som foregår i Gausdal Kommunestyre. Og til slutt, og mens jeg husker det, så håper jeg at dersom Stig Melbø en gang i framtida skulle bli «kunde» på et eller annet tun i Gausdal, så vil jeg håpe at kaffemaskina fortsatt virker.

Bjørn Seielstad sr., Gausdal