Vi lever i nyvinningenes tidsalder. Men selv om det skjer teknologiske fremskritt kontinuerlig, er det et stykke mellom oppfinnelser som endrer hverdagen vår. Vaskemaskinen frigjorde utallige husarbeidstimer, mobiltelefonen endret kommunikasjon for alltid og internett har gitt oss tilgang på all verdens informasjon. Nå står en ny hverdagsrevolusjon på trappene: Om få år blir ratt ekstrautstyr på bilen din.

En gang i pre-GPSær tidsalder var min svigerfamilie på biltur i Nederland. Bilferien gjorde åpenbart såpass inntrykk at traumene henger i nesten 30 år senere. Vi snakker kø, varm bil og tre utålmodige barn i baksetet. I tillegg til «vindmølle» og «tulipan», skal det neste ordet familiens 2-åring lærte seg ha vært «drosjesving». Siden den gang har bilferie med barn bedret seg. Nå har vi aircondition og iPad. Og GPSen har erstattet NAF-kartet som lå brettet utover dashbordet mens kartleseren ropte «der skulle du tatt av».

Tenk å kunne sove til jobb. Eller sende bilen – alene – for å hente ungene på trening. Førerkortløse oldemor kan kjøre hvor hun vil. Og parkering i byen er ikke noe problem, bilen slipper deg av der du skal og henter deg igjen etterpå. Dette er slett ingen futuristisk fremtidsfabulering. Rattløse, autonome biler er like rundt hjørnet.

I dag graderes ofte selvkjørende biler fra nivå 0–5. Nivå 0-biler er uten selvkjøringsegenskaper. Nivå 1 har cruise control. Nivå 2-biler kan kjøre uten hender på rattet. I nivå 3 kan du droppe å se på veien og i nivå 4 og 5 trenger du ikke bry deg om kjøringen overhode. Sistnevnte har også ratt som ekstrautstyr.

Selvkjørende biler er egentlig gammelt nytt. Allerede i 1995 skjedde den første transkontinentale autonome kjøreturen i USA. I dag står selvkjøring på agendaen hos alle de store bilprodusentene. I mars 2021 ble Honda den første som fikk tillatelse til å slippe løs en nivå 3-bil på veien i Japan. Og Tyskland ble i fjor det første landet som tillater nivå 3-biler. Denne våren kommer den første selvkjørende Mercedes S-klassen på tyske veier – riktignok foreløpig begrenset oppad til 60 km/t der det er tett trafikk. I USA kjører det nå 60.000 Teslaer i fullautonom betaversjon og i Phoenix har det kjørt fullautonome taxier i fire år allerede.

Det er ikke lenger teknologien som hindrer deg fra å sove til jobb, det er lovverket. Og som vanlig går det treigere hos lovgiverne enn hos teknologiutviklerne. Et sentralt spørsmål er hvem som skal ha skylda når noe går galt. For det vil det gjøre. Ingen systemer er feilfrie. Men selv om det kan høres skummelt ut å skulle la bilen kjøre selv, er det utvilsomt sikrere for oss alle når vi ikke utsettes for menneskelige vurderinger på veien.

Se bare her: Norge er blant verdens sikreste trafikkland. Per 2020 var det registrert cirka 2,8 millioner personbiler her og antallet trafikkdøde var historisk lavt; 95 mennesker mistet livet på veien. Til sammenligning, per januar 2022 har det vært totalt tolv verifiserte dødsulykker knyttet til Teslas autopilot. I verden. På totalt to millioner biler. Siden 2015.

Det finnes løsninger på de juridiske utfordringene. Det er bare et spørsmål om tid. I mellomtiden kjører jeg en manuell, GPS-fri diesel-SUV. Det er tross alt miljøvennlig å bruke opp kjøretøy før det går inn i kretsløpet igjen. Jeg håper bilen holder noen år til. I mellomtiden får juristene diskutere seg ferdig. Innen mine barnehagebarn er klare for å ta lappen vil det ikke være nødvendig lenger. Sannsynligvis lenge før. Jeg gleder meg.

Ragne Victoria Kolaas Stauri, lege og spaltist