Gå til sidens hovedinnhold

Snipp snapp snute – Lillehammer UNESCO-litteraturby er ute?

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Litteraturen, kunsten, naturen og kulturhistorie er en av Lillehammers grunnleggende identiteter. Stedets egenart. Det som skiller oss ut og gjør oss attraktive.

I 2014 stilte politikerne i Lillehammer seg entusiastisk bak Litteraturby-søknaden til UNESCO. Til tross for hard konkurranse med mye større og antatt viktigere byer i verden enn Lillehammer – ble byen vår utpekt og innlemmet i dette kreative og eksklusive nettverket av internasjonale litteraturbyer.

Nå foreslår imidlertid ordføreren og posisjonspartiene i kommunestyret at vi kan avvikle det hele. I budsjettforslaget for 2022 er både finansieringen av den halve koordinatorstillingen og kostnadene til kontor og husleie kuttet. Til sammen kr 720 000. Da mister vi både koordinatorstillingen og samlokaliseringen mellom samarbeidspartene i Litteraturhuset. Det som står igjen er et navn på et papir og en logo her og der. Og hvor lenge vi får beholde statusen – er usikkert. Statusen som UNESCO litteraturby krever nemlig mer enn fagre ord og festtaler.

For jobben med å koordinere samarbeidene som befester Lillehammer som Norges litteraturhovedstad gjøres ikke av seg selv. Eller har vi glemt at for å bygge en institusjon, en kultur, et miljø og noe som kan vokse og gro, må vi bygge sten for sten og ha langsiktige ambisjoner? Og at vi må være til å stole på som samarbeidspartner?

Lillehammer skaper ikke litteraturbyen alene. Den skapes i samarbeid med andre sterke, lokale aktører som Stiftelsen Lillehammer museum, Nansenskolen, Norsk litteraturfestival, Høgskolen i Innlandet, Innlandet fylkeskommune - og det siste «skuddet på stammen» - World Expression Forum.

Alle institusjoner med mye kompetanse og store nasjonale og internasjonale nettverk som kommer Lillehammer til gode. Og som gjør at vi fortsatt kan være byen og regionen med Nordens største litteraturfestival, landets beste filmmanus-utdanning, en av Norges mest attraktive skrivekunstlinjer på Nansenskolen, og Aulestad og Bjerkebæk - hjemmene til to av Norges nobelprisvinnere i litteratur.

Arbeidet gir virkning. Litteraturbyen lever – på en internasjonal arena. At byen vår til nå har evnet å utnytte sine samlede ressurser, kompetanse og kapasitet innenfor rammen av litteraturbyen er en gave. Det vellykkede samarbeidet og Litteraturhus-satsingen, har skapt verdier som skolene, folk i Lillehammer, barn og voksne har stor glede og nytte av. Verdiene er utvikling, vekst i kunnskap, vekst i sosialt inkluderende fellesskap, vekst i tilknytning og tilhørighet. Stolthet og selvfølelse. Og en læringsarena for våre barn og unge. Legger vi sammen alt dette kan vi snakke om å skape helse og identitet. Og i sin tur kan det føre til at næringslivet styrker seg. Reiselivet styrker seg. Fellesskapet styrker seg. Alle vinner, med andre ord - dersom ting blir gjort på riktig måte.

Men å lykkes med et slikt langsiktig prosjekt er ingen selvfølge. Det finnes krefter som gjerne vil overta. Som vil sentralisere og samlokalisere på helt andre steder enn Lillehammer. Derfor må vi passe på, og ikke rive ned det vi har bygget opp. Vi må ta vare på det vi har. Vi må ikke slå bena under satsinger som er etablert og gir avkastning. Det er et meget dårlig signal å sende at man kutter UNESCO satsingen fra budsjettet.

Lillehammer Høyre mener at bevilgningen til Lillehammer UNESCO-litteraturby, kontor og koordinator må opprettholdes. Hvordan det løses har vi vist i Lillehammer Høyres alternative budsjett for 2022.

Oddvar Møllerløkken, leder, Lillehammer Høyre