Sp-strateger i front for privat slakteri og mot et kjøttsamvirke som vakler

OPPRØR: Sp-ordførerne Eldri Siem i Sel og Bjarne Eiolf Holø i Lom leder an i arbeidet for å erstatte samvirkedrift med privat slakteridrift. Er dette starten på et Sp-opprør mot landbrukssamvirket, eller er det uttrykk for manglende kunnskap om samvirket?

OPPRØR: Sp-ordførerne Eldri Siem i Sel og Bjarne Eiolf Holø i Lom leder an i arbeidet for å erstatte samvirkedrift med privat slakteridrift. Er dette starten på et Sp-opprør mot landbrukssamvirket, eller er det uttrykk for manglende kunnskap om samvirket?

Av
DEL

KOMMENTAR
Historien fra Nord-Gudbrandsdal er knapt til å tro. Lokale Sp-strateger føler seg presset til å gå i forbønn for private interesser i kjøttmarkedet.

Norturas kontroversielle vedtak om å avvikle dagens drift på Otta, var som å tenne på mange kilo dynamitt. Det smalt så det holdt. Røyken har fortsatt ikke lagt seg.

Nortura har ikke godt nok klart å begrunne sitt vedtak. Skulle det fullt ut ha blitt forstått måtte det også ha resultert i intern botsgang i Nortura. Konsernet har vist seg fram fra en dårlig side. Et samvirke må selvsagt levere resultater. Men økende misnøye fra grasrota er for dårlig håndtert sentralt.

– Direktørvelde, kommenteres det på grasrota. Hvorfor skal vi ute i felten lide for en topptung, kostbar og lite ydmyk og lyttende ledelse?

På veg inn i fjøset kan det falle fordømmende kommentarer om hvordan en samvirkeledelse forvalter sitt pund så dårlig.

Fortjener Nortura min tillit, spurte en bonde meg.

Det er det ikke jeg som skal besvare. Det er uansett av stor betydning hvordan Nortura iverksetter avbøtende tiltak på Otta. For å ivareta eget rykte. For å ivareta et lokalsamfunn. For å ivareta potensialet til jordbrukets gylne kort: Selveste Gudbrandsdalen.

Dyremat skal produseres på Otta. Ferdigmat til folk skal produseres på Otta. Samarbeid med lokalprodusenter skal kanskje etableres. Men Nortura kaster vrak på det gylne kortet. Dette blir ikke forstått.

Derfor inviterer lokale Sp-strateger seg inn til Fatland og Jæder. Sistnevnte sliter om dagen med stopp i sine leveranser. Fatland ønsker å utvide.

Sp-ordførerne setter seg onsdag 29. april sammen med Innovasjon Norge for å sjekke ut grunnlag for støtte – tilskudd og lån.

Skal Staten, representert ved Innovasjon Norge, derfor legge til rette for at Staten svekker egne krav til kjøttsamvirket om å være i stand til å utøve markedsregulering?

Og mener Sp-ordførerne at kravet om samvirkets mottaksplikt og regulatoransvar også greit skal kunne settes i spill?

På våre kanter vil kravet til egenkapital være høyt for et prosjekt til om lag 300 millioner kroner. Kan statlig kapital bidra til å lette litt på trykket?

Et prospekt for et nytt privat slakteri vil bli et godt eksempel på et risikoprosjekt av de sjeldne.

Hvem skal spytte inn nødvendig kapital? Det blir i beskjeden grad bønder.

Hvem skal sikre leveranser? Det blir i beskjeden grad bønder – i Gudbrandsdalen.

Toneangivende krefter både i Bondelaget og Småbrukarlaget vender ryggen til det nye slakteriet.

Det er følgelig lite som tilsier at det nye slakteriet noen gang blir realisert. På kort sikt er det dyre konsulenter som får sitt.

Sp-ordførere, som alle andre politikere, er opptatt av å legge grunnlag for sysselsetting og næringsutvikling. På kort og lang sikt. Planen om et privat slakteri er på lang sikt. Derfor er det alltid interessant å registrere hvordan Staten tidvis kan stimulere til langsiktige satsinger, mens det skranter på vilje til satsing her og nå, når arbeidstakere faktisk står utsatt til for å miste sitt arbeid.

Også i Norddalen gjelder erkjennelsen: Det er lettere med innsats i det bestående enn å reise nye store prosjekter. De store produksjonshallers tid er bare unntaksvis det som bærer sysselsettingen videre på våre kanter. Restruktureringen av næringslivet i Lillehammer er et godt eksempel på det, inkludert bortfallet av slakteri og meieri.

Jordbruket er en bærebjelke i Gudbrandsdalens næringsliv. Ringvirkningene av at garder og bønder er i aktivitet, er betydelige. Hvor lenge vil det fortsette slik? På inn og utpust snakker lokale Sp-politikere om å ta vare på vår selvforsyning.

Og det er riktig. Anført av Sp-politikere på Stortinget har Ap og øvrige partier i opposisjon, inkludert daværende KrF, sørget for et flertall i Stortinget for en opptrappingsplan for selvforsyningen. Nå også aktualisert av dagens virussituasjon. Men vet Siem, Holø og andre Sp-politikere i Innlandet hva slags kamp som venter dem for å realisere det vedtatte målet?

Politikk henger gjerne i hop. Norturas nedleggelse på Otta kan forstås. Norturas evne til å kommunisere dette er for dårlig. Likeledes evnen til å fremme avbøtende tiltak.

Private foretak i foredlingen har sine selvsagte motiv. Hvor langt skal Staten gå i å støtte slike samtidig som offisiell politikk undergraves? Og hvor langt skal lokale Sp-politikere gå i distansere seg fra egne velgere tilknytte jordbruket.

Krisen på Otta kan gi nye kriser. Og nye løsninger.

Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags