Hvorfor lykkes ikke Lillehammer som fotballby?

TØFFE TAK: Lillehammer lykkes ikke som fotballby. Her er Sindre Bjerkli og Ivan Razumovic i en duell i lokaloppgjøret mellom LFK og Faaberg tidligere i sommer.

TØFFE TAK: Lillehammer lykkes ikke som fotballby. Her er Sindre Bjerkli og Ivan Razumovic i en duell i lokaloppgjøret mellom LFK og Faaberg tidligere i sommer. Foto:

Av
DEL

Kommentar 

Akkurat det spørsmålet har mange stilt seg i flere år når det gjelder fotballen i Lillehammer-distriktet – og Gudbrandsdalen for den del. Man lykkes på langt mindre steder enn Lillehammer.

Det beste vi har i GDs distrikt er tre lag på nivå fem – i norsk fotball. Da snakker vi om breddefotball med stor B.

Alt var jo så mye bedre før, sier mange og lener seg godt tilbake i sofaen, og smiler.

Av Kjell H. Vollan

journalist, GD

Ja, kanskje er det sånn. Men hvorfor i all verden hjelper ikke de som lener seg tilbake i sofaen klubben sin og vet alt så mye bedre enn andre. Noen gjør det, men de er i mindretall. Voksne personer, som har spilt fotball på et visst nivå, viser seg å være glimrende trenere i barnefotballen. De bør være er en stor ressurs man kan benytte i alle klubber, og et sted å starte for å heve nivået på lang sikt. Da slipper man også unna syndromet med at foreldre skal styre og ordne laget etter at man tar steget fra barne- til ungdomsfotball.

En gang i gamle dager var det også naturlig for spillere, med litt ambisjoner om å bli en god, fra hele dalen å reiste sørover for å prøve lykken. På midten av 80-tallet var det Faaberg, sa var det bylaget FF Lillehammer. De var ett mål fra å rykke opp i 1. divisjon i kvalikkampen mot Ørn Horten. Det er vel det nærmeste vi i vårt distrikt har vært toppfotball i nyere tid. Den gang var det flere gudbrandsdøler og byfolk på laget.

Men det ble fort slutt på den epoken. Økonomisk gikk det til dundras, og samarbeidsklubben vaket mellom 2.- og 3. divisjon i mange år. Sjøl om samarbeidet rant ut i Mjøsa, tror vi at samarbeid er veien å gå. Men heller ikke det får man til når man spiller på nivå fem.

Utrolig nok har nemlig Faaberg Fotball vedtatt at de ikke skal samarbeide med Lillehammer FK. Et vedtak som bør gjøres om så fort som mulig. Det sender ut et signal til den lokale fotballen om man tror at man blir best ved å sitte på sin egen tue. De siste årene har vi sett hva det betyr – de har alle havnet på nivå fem.

Klubbene kjemper om de samme spillere. Og noen hopper fra tue til tue, og ingen blir bedre. Holdningene til spillerne bør også bli bedre. Å trene er ikke oppskrytt. Det er ganske mange som har blitt gode av det.

Slik går det ikke an å drive på lenger hvis man vil heve nivået. Klatringen oppover må starte på styrerommene. De må sette seg ned, og ikke forlate rommet, før de er blitt enige om en samarbeidsmodell.

Når det gjelder Lillehammer er et lite frø sådd. Lillehammer FK har faktisk klart å innlede et samarbeid med flere av de mindre lokale klubbene. Veldig bra, og fornuftig. På sikt kan det bli bedre, hvis klubbene virkelig mener noe med samarbeidet.

Og til hvilket nivå?

Jeg tror ikke det er realistisk å sikte høyere enn nivå tre – altså 2. divisjon. Nybergsund, Elverum, Brumunddal, Valdres og Raufoss har klart det. Så det bør være realistisk i Lillehammer også – hvis man samarbeider. Jeg hadde en kommentar da FF Lillehammer hadde en jojo tilværelse mellom 2.- og 3. divisjon. Kommentaren gikk på at Lillehammer-området skulle være glade hvis de fikk til et stabilt lag i 2. divisjon.

Fasiten er at de mange år etterpå holder til i 4. divisjon minst en sesong til.

På grunn av alle de millionene som trengs – tror jeg at det fortsatt stemmer at Lillehammer-distriktet skal være glade for å få et lag i 2. divisjon. Og som Lillehammer FKs trener Ørjan Christiansen sa i GD etter lokaloppgjøret mot Follebu.

– Det er en lang vei å gå.

Akkurat det har han helt rett i.

Når det gjelder økonomien, ser det ut til å være litt å ta av i LFK og Faaberg – men ikke på langt nær nok hvis man en dag tar et par steg oppover. Da må minst ti millioner legges på bordet.

Eirik Torbjørnsen, som kom fra breddeklubben Faaberg, til breddeklubben Lillehammer Fotballklubb. Full stilling. LFK har en trener i full stilling, der jobben som sportslig leder inngår. Klubben har også ansatt en person for å markedsføre klubben og forhåpentlig tjene litt penger.

Faaberg har også ansatt trener, sportslig leder og markedssjef, så til sammen bør dette gi en solid administrasjon i 2. divisjon.

PS: Fredag er det duket for «best i byen» da Lillehammer og Faaberg møtes til lokaloppgjør på Jorekstad.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags