Innlandet/(Ringsaker Blad:) Alene på nyttårsaften tok hun en selvtest på internett - var det slik det kjentes ut å være deprimert?

Hun skulle svare på en haug av spørsmål ved å plassere hvordan hun følte seg på en skala.

Sliter du med søvn? Har du dårlig matlyst? Har du mye tanker og indre uro?

Karoline bestemte seg for å være helt ærlig da hun svarte på den omfattende testen.

Resultatet viste at hun var deprimert og hun ble rådet til å oppsøke hjelp.

– Jøss, tenkte Karoline. Hva skjer hvis jeg justerer svarene mine til å bli litt mildere?

Konklusjonen var den samme, hun hadde fortsatt symptomer på depresjon og rådet var fortsatt det samme.

– Før jeg oppsøker hjelp, må jeg vite at jeg har gjort alt jeg kan for å komme meg ut av det her på egenhånd, tenkte Karoline.

Hun ga seg selv en tidsfrist for perioden hun skulle jobbe med seg selv og begynte sakte, men sikkert å ta livet sitt tilbake igjen.

Kjærlighetssorg

Ringsaker Blad treffer Karoline på Bakeriet i Brumunddal en lys og lun sommerdag. Det er mye som har skjedd i livet hennes på få år - både privat og i jobbsammenheng.

– Jeg hadde aldri trodd jeg skulle være der jeg er nå, for fem år siden, forteller Karoline mens hun holder rundt den varme kaffekoppen.

Nå er hun aktuell med «Kjærlighetssorg - En levebok». Boka hun egentlig aldri skulle skrive, men som ble resultatet etter pandemi og samlivsbrudd for gaupdølen.

I jula 2018 tok hun et valg om å gjøre det slutt med samboeren sin. Hvorfor fortsette å være sammen med noen når man ikke vil samme veg?

Da de traff hverandre gikk det ikke lang tid før de ble kjærester og Karoline tenkte at dette var forholdet som skulle vare livet ut. Men hun merket etter hvert at kjærligheten ikke var ubetinget.

En uventet graviditet ble starten på slutten av forholdet. Karoline ville ikke presse på samboeren et barn han ikke ønsket. De tok derfor abort, noe som ble en påkjenning for forholdet videre.

Selv om forholdet ikke bare var dårlige stunder og vonde følelser, var det ikke slik Karoline ville ha det.

– Jeg har sansen for å leve livet i Caps lock, og jeg har ingen tru på at det er riktig å bli værende i en situasjon som gjør at livet er sånn terningkast 2-3, forteller hun med et oppriktig blikk.

Begynte å skrive

Den tunge perioden har hun lagt bak seg nå, og det er noe av det hun er mest stolt av å ha klart å komme seg ut av på egenhånd. For det var på ingen måte lett.

– Jeg hadde hatt kjærlighetssorg før og sorg etter å mistet besteforeldre, men dette var noe helt annet. Jeg hadde aldri opplevd en ordentlig dyp sorg som denne, forteller hun.

Den rokket på selvtilliten og selvbildet. Det var nemlig ikke slik livet skulle se ut når hun var i 30-årene.

Men hun syntes det var vanskelig å skulle oppsøke hjelp. Hun skulle ha prøvd alt før hun gikk til psykolog.

– Sorg er jo en vanlig følelsesprosess og jeg kjente at jeg måtte klare å snu det her selv. Jeg måtte legge inn en egeninnsats og akseptere at situasjonen var sånn den var, forteller hun.

Mens Karoline jobbet seg gjennom sorgen fant hun en trøst i å skrive. Hun tenkte at når boken var ferdig skulle kjærlighetssorgen være over.

– Jeg er egentlig ikke glad i å skrive, har heller aldri hatt lyst til å skrive, men så brukte jeg litt tid på å skrive da det stormet som verst.

Etter hvert la hun bort skriveriet og gjorde noe av det hun trives aller best med - å underholde.

Karoline tok utgangspunkt i det hun hadde skrevet og gjorde det om til en monolog som ble forestillingen hennes «Balletak på livet». Responsen var enorm og av typen hun aldri hadde fått tidligere.

– Jeg fikk lange og personlige meldinger, hvor folk utdypet sine egne opplevelser om hvordan kjærlighetssorgen hadde påvirket dem. Så det var tydelig et tema som berørte mange, forteller hun.

Ta skritt for skritt

Så kom korona og Karoline fikk plutselig tid til å ta tak i skrivingen igjen. Hun ville skrive til andre som var langt nede i kjærlighetssorgens mørke kriker og kroker, men også som et bevis på at hun selv hadde klart å komme seg ut av det.

– Vissheten om at man ikke er alene gir litt trøst i seg selv, forteller hun.

Resultatet er en bok med mange små praksiser som driver en stor prosess framover, som hun selv forklarer i boken.

– Dette er en 30 dagers «gjørebok», hvor man skal leve seg gjennom sorgen, sier Karoline til RB.

Gjennom én måned kan man både lese og praktisere gaupdølens strategier for å komme seg gjennom den vanskeligste fasen av et brudd. Hun skriver godt og lettlest, og boken er full av ærlige situasjonsbeskrivelser.

Nå drømmer hun om å starte en egen podkast, som følger opp boka og de 30 dagene med ulike gjøremål og tankeprosesser.

– For når man går gjennom et brudd er det ikke bare én ting man kan måke på å gjøre, men man må akseptere situasjonen og ta skritt for skritt, forteller Karoline.