Forsvarets data er mer enn alminnelig sensitive. Faktum. Forsvaret må oppgradere sine datasystemer. Utvilsomt. Regjeringen vil at dataene skal skylagres hos private aktører. Tvilsomt!

Mer enn tvilsomt! Det er farlig ferd, bort fra demokratisk kontroll og digital suverenitet; uforsvarlig forvaltning av vitale data. Vi snakker statssikkerhet og personvern. Regjeringa marked og bortsetting. Vi er opptatt av at staten må forvalte offentlige data. Regjeringa av at private selskap kan profitere på felles eiendom. Vi snakker demokratisering, regjeringa kommersialisering.

Vi snakker forskjellige språk: Vi er tillitsvalgte i statlig sektor. Vi mener staten kan og må levere løsninger for å sikre offentlige data. Regjeringa mener markedet er svaret – på det meste.

Vi må snakke om datasikkerhet og personvern, ikke bare i Forsvaret, men hele offentlig sektor, hele samfunnet. Forsvaret skal inn i skyen. Dét er ikke stridstemaet. Men hvilken sky? Vi er ikke i tvil: Offentlige data må forvaltes for fellesskapet – av staten. Enten det er forsvars- eller helsedata, person- og eller systemdata: De må lagres og sikres av en ny statlig tjeneste, gjerne en statssky.

Vi snakker om datalagring. Men dette er ikke primært et teknologispørsmål. Det er også politikk, og ideologi. Det er et strategisk veivalg. Selvsagt må det til sist velges en praktisk løsning som er teknologisk, men den prinsipielle beslutningen er politisk. Derfor har Stortinget pålagt regjeringa å utrede en felles skytjeneste for forvaltningen.

Forsvaret har startet en storstilt satsing: Militær bruk av skytjenester (MAST) vil favne nærmest all virksomhet i Forsvaret. Programmet er i så smått i gang. Er det på rett vei? Nei. Bør kursen endres, fra markedet, tilbake til staten? Ja.

I dag håndteres datalagring i Forsvaret av kompetent eget personell. Når tjenestene skal overtas av private vil mange følge med. Er så dét et problem, når tjenestene likevel leveres, til dels av de samme folka, bare fra en annen arbeidsgiver?

Ja! Forsvaret mister kjernepersonell med kritisk kompetanse – og nødvendig kapasitet i en krisesituasjon. Og ikke bare det: Forsvaret blir prisgitt den private leverandørens policy og prioriteringer. Tør vi stole på at inngåtte avtaler overlever krise og krig? På at vi ikke mister sensitive data?

Har ikke Forsvaret tenkt gjennom dette? Utvilsomt. Har regjeringen, og enda mer Stortinget, tatt risikoen inn over seg? Tvilsomt.

Vi er ikke de eneste som tviler. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) advarer: Skyløsninger i markedet er ok, men «man [kan] stille spørsmål ved tjenestenes sikkerhet i en tilspisset sikkerhetspolitisk situasjon». Den nasjonale beredskapsevne kan svekkes, slår NSM fast.

Finnes det ikke alternativ? Selvsagt! Hvis vi vil. Hvis det er politisk vilje. Andre har gjort det vi snarest bør gjøre: Etablere statlige aktører for å håndtere offentlige data. Estland har gjort det i tjue år. Tyskland har etablert Bundescloud; flere synes å følge etter.

Vi kan gjøre det samme. Vi bør gjøre noe tilsvarende. Vi må sikre kontroll med alle offentlige data – i en statssky. Så vil regjeringa svare at den er i gang med å se på en «nasjonal sky». Etter at et stortingsflertall i vinter påla den å utrede spørsmålet; ikke som følge av egen beslutning. Vi forutsetter at utredningen er godt i gang, men tviler på utfallet: Med hvilken løsning? En markedssky, eller en statssky? Valget er enkelt.

Stina B. Hassel, leder, Norsk Tjenestemannslag (NTL) Forsvar
Torbjørn Bongo, leder, Norges offisers- og spesialistforbund (NOF)
Arild Kjempekjenn, distriktssekr., LO Stat Innlandet, Oslo og omegn