Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Carl I. Hagen hevder i GD at han har skiftet syn på norsk landbrukspolitikk og han foreslår å nedsette en bredt sammensatt landbrukskommisjon med rundt 15 medlemmer og et godt kvalifisert sekretariat, som kan gjennomføre mange offentlige høringer, motta mange innspill og forslag og utredninger og så fremme forslag om nødvendige endringer i lover, forskrifter og avtalesystem.
Sett fra undertegnedes ståsted, så kan det godt være at en slik kommisjon kan gi gode innspill for norsk landbruk, og jeg ser ingen grunn til å motsette meg det.
Slik vi i MDG ser det er det likevel en rekke tiltak, som kan gjøres med én gang, og vi trenger ingen kommisjon for å forstå at vi må gi norske bønder et skikkelig og anstendig landbruksoppgjør. Det kan vi gjøre med én gang.
I 1988 nedsatte det internasjonale samfunnet en bredt sammensatt kommisjon med et godt kvalifisert sekretariat. Deres oppgave er objektivt og åpent å samle og vurdere det beste av tilgjengelig naturvitenskapelig, teknisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer. Vi kaller dem FNs klimapanel.
Mandag denne uken kom de med en rapport, utarbeidet i et samarbeid mellom mer enn 700 eksperter fra 90 land. Deres konklusjon er krystallklar: Menneskelig aktivitet påvirker klimaet over hele kloden, og det skjer i et tempo vi aldri tidligere har sett. Det er nå tid for handling.
Hvordan skal vi tro at Hagen har mer tiltro til en liten landbrukskommisjon, når han ikke vil forholde seg reelt til en bredt sammensatt kommisjon som har samlet tilgjengelig kunnskap om klima? På meg virker dette mer som stemmefiske i opprørt landbruksland.
Karina Ødegård, stortingskandidat i Oppland for Miljøpartiet de Grønne