Gå til sidens hovedinnhold

Stillstand betyr tilbakegang!

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Plassen foran det nye Nasjonalmuseet i Oslo har vært åpen for publikum i noen dager. Gjennom de store vinduene kan man se en bred, innbydende foajé med romslige sittegrupper, en moderne museumskafé og digitale informasjonsvegger. I løpet av et år vil tusenvis av mennesker stå i kø for å besøke det som da vil være et av Nordens største kunstmuseer, med nærmere 100 utstillingssaler. Med det nye Nasjonalmuseet og Munchmuseet vil Norge endelig kunne bli en selvsikker global aktør i kunstmuseumsverdenen.

Vi kan straks slå fra oss tanken på at Lillehammer Kunstmuseum vil kunne konkurrere med de nye nasjonale institusjonene i hovedstaden. Likevel: Lillehammer Kunstmuseum er det eneste kunstmuseet i et fylke som i utstrekning er større en Sveits. Vårt mål må være å utvikle museet slik at det både oppfyller sine oppgaver og beholder sin attraktivitet også i fremtiden. Da holder det ikke å sitte stille.

Vår strategi må basere seg på det vi ser som publikums ønsker og behov i fremtiden. Dette handler ikke om luksusønsker. Når skoleklasser må spise sin nistepakke i trappen, når en av de mest komplette norske samlingene av norsk billedkunst fra de siste 220 år bare kan vises i enkelte utsnitt, og når vi vil tilby publikum spennende utstillinger basert på internasjonalt samarbeid uten at man må reise langt – så må vi utvikle Lillehammer Kunstmuseum videre. Helt konkret mangler museet 1500 m², men det handler om mye mer enn veggmeter og takhøyder.

Attraktive, velfungerende kunstmuseer er i dag det katedraler, slott eller store jernbanestasjoner var for en by eller region i tidligere århundrer: signaturbygninger og identifikasjonssteder som utløser store økonomiske ringvirkninger langt utover kunstelskernes interesser.

Bilbao har vist vei. Arkitekten Frank Gehrys spektakulære Guggenheim-avlegger har blitt synonymt med å skape store økonomiske merverdier i regioner med betydelig avstand til hovedstaden. Med sitt unike omdømme som sports- og kulturby har Lillehammer gode forutsetninger for å sikre seg lignende effekter for fremtiden med prosjektet Innlandets kunsthall, slik den er skissert av arkitektfirmaet Snøhetta. Med planene vi har presentert for utvidelsen av museet under det sentrale Stortorget, får ikke bare museet den plassen man trenger for samling, utstillinger og kunstformidling. Like viktig er det at Stortorget med dette gis tilbake til innbyggerne.

Tre tiår etter Snøhettas ikoniske utvidelse av kunstmuseet til OL i 1994, vil byen få enda en signaturbygning med sentral beliggenhet. Man vil få spektakulær arkitektur, man vil få mer plass til kunsten, og man vil etablere et møtepunkt – det nye Stortorget – som kan brukes til alt fra markedsplass til møtepunkt for ungdom, som sted for 17. mai-feiring, som kulturarena for byens sentrale film-, musikk-, litteratur- og billedkunstinstitusjoner i umiddelbar nærhet, og sist, men ikke minst: som uteområde for serveringsstedene rundt plassen.

Forslaget vil gjøre stedet attraktivt for mange interessegrupper! Hvis vi ved vårt initiativ på kunstens vegne kan gi støtet til et prosjekt som kan bidra til byplanlegging og stimulere økonomien både i byen, fylket og regionen, er mye vunnet. Vi er gleder oss til å arbeide videre med prosjektet, med blikket festet på 14. juli 2027, Lillehammers 200-årsdag og kunstmuseets 100-årsdag!

Audun Eckhoff, administrerende direktør Stiftelsen Lillehammer museum
Nils Ohlsen, direktør Lillehammer Kunstmuseum

Les også

Kunsthall Innlandet: – Dette kan bli Lillehammers nye signalbygg