Gå til sidens hovedinnhold

Strengere vern av alle typer matproduserende arealer, også beiteområder

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Nesten all hyttebygging startet i setergrendene. Det var setereierne/grunneierne, da som nå, som hadde regien. Grunnlaget for mange turisthytter og fjellstuer, som seinere ble hoteller, startet her.

Denne virksomheten var lokal, og hadde et begrenset omfang. Virksomheten ga som regel en del lokale arbeidsplasser, og skatteinntekter til hjemkommunen. I tillegg hadde denne utbyggingen et omfang som lot seg kombinere med seterdrift og beitebruk. Hyttefolk og hotellgjester hadde kunnskaper om at matproduksjon med beitedyr var nødvendig.

Gjennom de siste 30 årene har vi hatt en utvikling av turistnæringa som har ført til nedlegging av mange tradisjonelle turistbedrifter. Disse bedriftene er erstattet av hytter og leilighetsbygg i relativt lavtliggende områder, men også helt til fjellet over tregrensa. De såkalte hyttene betegnes også som bolig nr 2. Hyttefeltene bygges i dag ut med så stor tetthet av hytter at du «kan hoppe fra ene hyttetaket til det andre». I tillegg ser vi at mange hyttefelter planlegges i de beste beiteområdene og eksisterende næringsvirksomhet som seterdrift og beitebruk blir skadelidende.

Dette er en utvikling som svært ofte fører til konflikter mellom beitenæring og hyttefolk. Hyttefelter blir en maktfaktor, og ønsker til dels å overta styringa av store fjellområder. Krav om dyrefrie områder og frafall ev beiterett er en del av utfordringene vi som beitebrukere står overfor oftere og oftere. Kunnskaper om hvordan en omgås beitedyr er fraværende.

De fleste kommuner i Innlandet har beitebruksplaner som er et nyttig verktøy for både kommunale planleggere og politikere, når utbyggingssaker skal utredes og vedtas. Beitebruksplanen har ofte en beskrivende del om beitekvalitet i kommunenes utmark. Hyttefelter bør ikke legges på de beste beiteområdene eller i nær tilknytning til setervanger. Utfordringene til at beitebruksplanene vektlegges for lite i planleggingsfasen er mellom annet at slike planer har for svak planstatus. De fleste beitebruksplaner er temaplaner.

Samfunnet vårt er i rask endring. Matproduserende arealer som omdisponeres til hytter og fritidsboliger er i mange tilfeller tapt som beiteareal og matproduksjon. Vi er svært tilfredse med strengere restriksjoner når det gjelder omdisponering av fulldyrket jord, men dette må utvides til å gjelde alle typer matproduserende arealer. Vi trenger en helhetlig politikk for arealbruk i beiteområdene, der også beitenæringa sjøl deltar aktivt.

Astrid Olstad, Øyer, leder Oppland Bonde og Småbrukarlag