Styr eller bli styrt?

Det politiske arbeidet må organiseres slik at alle føler eierskap til de vedtak som fattes, skriver Jan P. Hammervold.

Det politiske arbeidet må organiseres slik at alle føler eierskap til de vedtak som fattes, skriver Jan P. Hammervold. Foto:

Av
DEL

leserinnlegg

Gjennom to avisinnlegg har jeg forsøkt å sette søkelyset på den håpløse situasjonen en kan oppleve som lokalpolitiker, - og hva som kan være medisinen. Vi er på full fart inn i ei tid med magre kommunale budsjetter og store utfordringer. Det blir færre yrkesaktive skattebetalere til å ta regninga.

Tidligere var kommuneøkonomien forholdsvis grei og situasjonen oversiktlig, slik er det ikke lenger, det er mange ukjente faktorer i regnestykkene politikerne får seg servert. Da kan ikke politikere og administrasjon agere som tidligere. Det må gjøres grep, og det må gjøres på en måte som sikrer at de politikerne som folket har valgt virkelig får mulighet til å gjøre den jobben de er tiltenkt. Uansett er det de som sitter med ansvaret. Det er ikke lenger nok med ei hånd på rattet slik tradisjonen etter hvert har blitt, vi må gripe rattet med begge hender og kanskje flytte foten fra gasspedalen til bremsa.

Det har ingen hensikt å finne opp kruttet på nytt, derfor har jeg snakket varmt om «oppgaveutvalg». Tidligere har jeg referert til positiv evaluering i Svelvik. Flere kommuner som har prøvd arbeidsmåten skryter. Ordfører Ann Sire Fjerdingstad i Øvre Eiker sier: «Oppgaveutvalg passer best når det er bestemte oppgaver man skal finne konkrete løsninger på.»

I kommuner der kassa er tom er det enkelt å lokalisere bestemte oppgaver som trenger ekstra oppmerksomhet. Ikke minst i Lillehammer der vi har store og konkrete oppgaver som venter på en løsning:

a.) Eldrebølgen

b.) Skirenn eller ikke

c.) Fortetting og trafikkløsning i sentrum

Da dekker vi fagområdet til tre utvalg. Her er det ikke snakk om politikk til høyre eller venstre. Det er snakk om å organisere det politiske arbeidet slik at alle kan bidra og føle eierskap til de vedtakene som blir gjort. Velger en modellen med «oppgaveutvalg» vil en også kunne trekke veksler på engasjerte borgere med spesiell interesse og kompetanse. Noen bør også ta en titt på delegasjonsreglementet, her ligger det mye politikk.

Hvorfor bryr jeg meg? Jeg skulle vel helst ha hengt i et horn på veggen og holdt kjeft? Grunnen er at jeg har sett så mange lovende unge politikere forsvinne etter ei periode, noen også tidligere. De finner det ikke interessant å møte opp i kommunens lokaler en gang eller to i måneden for å bli fortalt hva de burde mene. Jeg er redd for at vi vil miste de beste, de som virkelig kunne løst de kommunale utfordringene vi står foran i framtida. Jeg har også registrert at eldre, garvede politikere føler avmakt ved å sitte med ansvar uten å ha muligheter til reell innflytelse. Slik skal vi ikke ha det.

Jan P. Hammervold, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags