Gå til sidens hovedinnhold

Styrk økonomien i korn, frukt og grøntproduksjonen

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Kornproduksjonen har over tid gått sterkt tilbake. Årsakene ligger i landbrukspolitikken. En del husdyrproduksjon har overtatt kornarealene. Marginale arealer med dårlig arrondering og lang transportavstand er blitt for kostnadskrevende å drive. Felleskjøpet Agri har i lang tid pekt på nedgangen i kornarealene som svært bekymringsfull. Korn vil aldri bli en produksjon som presser markedet. Økt kornproduksjon i Norge, både av mat- og fôrkorn vil styrke sjølforsyningen og matberedskapen for befolkningen.

Økning i kornprisen vil ha direkte påvirkning på kraftfôrprisen. Vi mener likevel at en økning i kornpris må brukes uten at kraftfôrprisen skrives ned med full virkning av økt kornpris. Kraftfòretende produksjoner må kompenseres gjennom økte markedspriser.

For å sikre bruken av, og øke produksjonen på marginale kornarealer vil arealtilskudd på teignivå være et godt tiltak. Med dagens digitale kartverk er dette mulig. Vi advarer sterkt mot en generell økning i arealtilskuddet for korn, da vi får stadig større og færre driftsenheter, og arealtilskuddet vil virke volumdrivende.

Oppland Bonde og Småbrukarlag mener at en ved jordbruksforhandlingene 2021 må styrke lønnsomheta i kornproduksjonen med en kombinasjon av prisøkning per kg og en aktiv bruk av budsjettmidler. Særlig matkorn må få prisøkning. Arealtilskudd på teignivå vil sikre bruk av marginale arealer. Det ordinære areal og kulturlandskapstilskuddet må differensieres og det må her innføres struktur og tak på tilskuddet. Det vil også være aktuelt å innføre lagringstilskudd for korn som lagres på gården. poteter, grønt, frukt og bær.

Dette er produksjoner som er utsatt i forhold til klima og værforhold. En del av disse produktene omsettes som «ferskvare», og er sårbare i et sesongbetont marked. De fleste produksjoner i denne kategorien tåler prisøkning som kan tas ut i markedet. For å sikre økonomien, og stimulere til bruk av små og marginale arealer er en aktiv bruk av A/K tilskuddene i tillegg til arealtilskudd på teignivå, et godt virkemiddel. Arealtilskuddet i hele grøntproduksjonen må ha en streng strukturprofil, og premiere små og marginale arealer. På grunn av at en del frukt og grønt produkter er sesongvarer er det viktig med økonomiske midler til økt markedsføring. Det må være god tilgang på investeringsvirkemidler for å bygge lager og kjølerom.

Med en styrking av økonomien i disse planteproduksjonene vil en kunne få alt egnet areal i bruk til en produksjon som kan gå direkte til menneskemat. Grasbaserte husdyrproduksjoner vil med en styrket lønnsomhet i korn og grøntproduksjonen, kunne gå tilbake til gras og beiteområdene. Et slikt grep vil styrke den totale lønnsomheta i norsk matproduksjon, og også den norske sjølforsyninga.

Astrid Olstad, leder i Oppland Bonde- og Småbrukarlag