Gå til sidens hovedinnhold

Styrket bredbåndsatsing er første bud i bærekraftig distriktsutvikling!

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Regjeringen har nå lagt nye 560 millioner kroner på bordet til bredbåndsutbygging. Totalt vil det kunne bety mer enn 800 millioner kroner fra staten til bredbåndsinvesteringer. Det er mer enn dobbelt så mye som i rekordåret 2020. Vi vil berømme regjeringen for å lytte til de entydige signaler fra distriktsnæringsutvalget og samtlige andre aktører som ser distriktsutvikling som en viktig nasjonal interesse!

Norge ligger i verdenstoppen på digitalisering og det er en ambisjon om å være det mest digitale landet i verden. Da må hele landet ha tilgang til raskt internett. Topografi og demografi gjør at det er kostbart og ikke lønnsomt for kommersielle aktører å bygge ut nettet i de minst sentrale strøk. Samtidig er det en omforent politisk målsetting at vi skal ha spredt bosetting i hele landet. Dette også som en del av den grønne omstillingen. Høyhastighetsnett er en grunnleggende forutsetning for å nå målet!

Nylig la to regjeringsoppnevnte utvalg – Distriktsnæringsutvalget og Demografiutvalget – fram NOU-ene 2020:12 Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn og NOU 2020:15 Det handler om Norge. Begge var tydelige i sine analyser og tilrådninger: Statlig støtte til bredbåndsutbygging må forsterkes.

I Norge har 90 prosent av befolkningen tilgang på høyhastighetsbredbånd. Samtidig vet vi at de 213 kommunene i klasse 5 og 6 – de minst sentrale på SSB sin sentralitetsindeks – dekker til sammen over 70 prosent av arealet i Norge mens 14 prosent av Norges innbyggere bor der.

Begge utvalgene konkluderte – ikke overraskende – likt: Fokus på å skape arbeidsplasser krever et videre perspektiv enn det vi tradisjonelt har lagt til grunn. Vi trenger kompetent arbeidskraft til å drive verdiskapingen på lokale naturressurser. Til tross for sterk økning i verdiskaping i de minst sentrale kommuner på SSB sin sentralitetsindeks – kommuner i sentralitetsklasse 6 har større verdiskaping målt i 1000 kr pr. ansatt enn for eksempel Oslo i klasse 1 (dersom vi holder finanssektoren utenfor) – så følger ikke sysselsettingen samme mønster. Smal bransjesammensetting i distriktet med lite personalintensive næringer som samtidig har høy verdiskaping – fiskeri og havbruk, landbruk, kraftproduksjon og næringsmiddelindustri – er årsaken.

For at en større del av næringslivet skal ville satse i distriktene må man ha tilgang til kompetent arbeidskraft. Vi bor i et fritt land og kan stort sett bosette oss der vi vil. Så vet vi at ungdommen i stor grad aktivt velger storbylivet fremfor bygdelivet – ikke alle, men likevel altfor mange. Sentralisering og fraflytting til storbyene har foregått i mange tiår og er en verdensomfattende megatrend som krever aktiv politikk å motvirke. Første bud er å lytte til ungdommen og deres preferanser og forståelse av bostedsattraktivitet. Urbane kvaliteter kombinert med nærhet til natur og rimeligere kostnadsnivå enn i storbyen er noe distriktene kan tilby hvis vi vil. Derfor er regjeringens satsing på strategi for småbyer svært viktig. Tilgang til høyhastighetsnett er en selvfølge for alle ungdommer – både i forhold til jobb og fritid – og er derfor en av grunnpilarene når det gjelder bostedsattraktivitet.

Kompleksiteten i distriktsutvikling og -politikk er ikke unik men åpenbare sammenhenger i samfunnsutviklingen er angivelig lettere synlig i distriktene enn i byene. God bredbåndstilgang er altavgjørende viktig for ethvert moderne samfunn – for næringslivet, for offentlig sektor og for enkeltmennesker som sådan.

Kamilla Sharma og Hanne Alstrup Velure, medl. av Distriktsnæringsutvalget og hhv. adm.dir. i Innoventus Sør og sentralstyremedlem i Høyre, Oslo