Tirsdag den 26. jan. kommenterer GDs Jostein Hernæs og fung. stortingsrepresentant Aud Håve fra Sp forhold som direkte og indirekte angår klimatiltak og klimaavgifter. Først Hernæs. Han beskriver på en utvetydig måte hvor vanskelig det har blitt for dem som sliter med å få endene til å møtes. Jeg tillater meg å minne om at den situasjonen eksisterte før koronatiltakene kom i tillegg til ruinerende klimaavgifter.
Kynisk og hjerterått vil regjeringen og Stortinget nå øke klimaavgiftene, samt iverksette tiltak som gjør det vanskeligere for alle.

Klimakur 2030, utgitt av Miljødirektoratet, er interessant lesing. Etter å ha lest kapitlet og sammendraget om jordbruk, blir jeg nedstemt og forundret. Sitat: Om lag halvparten av utslippene fra jordbruket stammer fra dyrenes fordøyelse (tarmgass).

Det vi forer husdyrene våre med, er stort sett vekster som ikke er egnet til menneskeføde før dyrene har omdannet dem til noe som kan settes på bordet. Vekstene bygges opp av karbon/oksygen (CO2) i luften og karbon i jorden.
Uansett hvilke veier karbonet tar, før det som er skapt av jord atter er blitt til jord, så vil den opprinnelige mengde CO2 være tilbake i atmosfæren og klar til å gi næring til nye planter. Karbonet sirkulerer uten at luften tilføres ett eneste gram nytt karbon. I mellomtiden har den vært nyttig og avgjørende nødvendig for menneskene.

For å underbygge påstanden vil jeg presentere et par sitat fra samme direktorat: I Norge har vi et omsetningskrav som sier at en viss andel av alt drivstoff som selges til veitrafikk skal være biodrivstoff. Fra 2020 stilles det også krav i luftfart.

Fra Klimakur 2030; Biodrivstoff: Økt bruk av biodrivstoff vil redusere utslippene fra eksisterende kjøretøypark ...

To forskjellige grupper, men begge med samme håpløse oppdrag; å skaffe argumenter for å rettferdiggjøre en nesten overdrevet iver etter å adlyde FNs imperative råd om at hensynet til klimaet skal være overordnet all virksomhet. Den ene gruppen har kommet til at å omdanne planter til drivstoff (mat) for mennesker setter et negativt klimaavtrykk. Den andre motsatt.

Sitat fra forslag til tiltak: Overgang fra rødt kjøtt til plantebasert kost og fisk.

Dette er noe av det som forundrer meg mest. Om vi overfører plantebasert kost fra dyr til mennesker, har det ingen effekt, jf. hva jeg har skrevet foran, og som en gruppe fra Miljødirektoratet er enig i. Dessuten slipper mennesket ut tarmgass under fordøyelse av plantebasert mat, om enn i mindre mengder. I kraft av vårt høye antall er det mulig at den innsparte mengden fra husdyr, oppveies av menneskelige utslipp.
Det er mye karbon i en fisk. Så lenge den er under vann, lever, dør og råtner der, forblir karbonet undervanns. Drar vi den opp, bearbeider den til mat og fordøyer den, frigjøres karbon som ender opp i atmosfæren som et tilskudd til den CO2-gassen som allerede er der. Altså motsatt av hva man vil oppnå. På linje med å pumpe opp olje og grave opp kull.

Aud Hove har bevart sitt sunne bondevett. Jeg er også spent på svaret hun ber om. Med fare for å overvurdere meg selv; jeg håper at hun forsiktigvis kan lufte mine refleksjoner overfor stortingskolleger.

Helge Rud, Lillehammer

Vi tåler nok mye, men ta ikke drammen fra folk...

Vil regjeringa ha kjøtfritt jordbruk?