Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Julen handler i stor grad om at familie, slekt og venner kommer sammen, og det sosiale er grunnmuren i gavedryss og festmiddager. I år vil den sosiale støtten og fellesskapet være lengre borte enn normalt for en del av oss. Har vi dårlig råd, fragmentert familiesituasjon eller føler oss isolert og ensom ellers i året, er julen en tid der vi virkelig får kjenne det på kroppen. Når vi nå er underlagt restriksjoner på antall, avstand og møteplasser, risikere mange en blytung høytid. Vi er spesielt bekymret for barn og unge i sårbare familier som vil løpe en høyere risiko enn ellers.
Selve «ungdomsprosjektet» står på spill ved langvarig isolering, karantene og ensomhet. I en fase av livet som normalt er preget av utforsking, identitetsbygging og løsrivelse opplever mange forståelig nok at livet også denne juleferien blir satt på pause. Ufriheten setter oss på prøve og frihet står øverst på ønskelisten.
Rutiner er krykkene våre i kriser. Vi kan alle strukturere oss bort fra en del av fallgruvene julen representerer. Uansett hva slags livssituasjon barn og unge befinner seg i, er det viktig å være oppmerksomme på det mulighetsrommet vi faktisk har. Vi i Rådet for psykisk helse har laget dette «survival-kitet» til ungdom for tiden fremover:
- Ikke sov bort dagen
- Dusj og ta på rene klær
- Senk ambisjonsnivået
- Å skrive kan være terapi
- Begrens nyhetsstrømmen
- Vær åpen og snakk med noen
- Hold deg i aktivitet og få frisk luft
- Begrens rusmidler – de forsterker håpløshet
Tove Gundersen, generalsekretær i Rådet for psykisk helse