Skolen skal både danne og utdanne. Sentralt står det demokratiske sinnelaget. Elever skal lære om betydningen av at demokratiske prinsipper settes foran andre hensyn. Dette er den viktigste frontkjemperen for å holde det 20. århundres massedrap og folkemord klar i erindringen. Ekstremismens tidsalder, det frykteligste århundre i historien ifølge den engelske historiker Eric Hobsbawm. Minst 170 millioner mennesker ble drept av sine makthavere i løpet av dette århundret. Aldri mer Stalin, Hitler, Mao, Pol Pot, Røde Khmer og Atatürk.

Men i dag, mer enn på lenge, er det forfatningsfunderte demokratiet verdt å forsvare. Ifølge Freedom House ble 2020 det femtende året på rad med demokratisk tilbakegang på verdensbasis. Det blir flere autoritære regimer og færre demokratiske land. Russland og Kina blir mer autoritært, mens «illiberale» demokratier vokser fram i Europa. I land som Polen og Ungarn benytter autoritære krefter makten ved å vinne valg og bruker flertallsmakten til å gjennomføre politikk som svekker institusjonene og mindretallets muligheter til å delta fullt ut i demokratiet.

Selv om de aller fleste av oss sier at vi støtter opp om demokratiet, så røper vi ikke dermed hvor dypt støtten og forpliktelsen vår stikker. Civita har derfor gitt Kantar i oppdrag å gjennomføre en undersøkelse blant unge i alderen 15–20 år, der de spør om deres oppfatninger av demokrati og flertallsstyre.

Resultatene er mildt sagt sjokkerende, varsellampene bør blinke knallrødt. Hele 86 prosent vet ikke forskjellen på et liberalt demokrati og et diktatur, de mener at essensen i et demokrati er flertallsstyre. Dette er interessant, da det liberale demokrati som det norske nettopp kjennetegnes av det motsatte, begrensninger på hva flertallet kan bestemme. Bare 10 prosent av de unge mener at minoritetsbeskyttelse er det viktigste. Dette er selvfølgelige bestanddeler i et liberalt demokrati. 53 prosent er faktisk villig til å sette demokratiet til side for å gjennomføre god politikk. Handlingene til Donald Trump er altså allikevel ikke kritikkverdige? Ungdommen er til slutt åpen på at demokratiet av og til må vike for å få gjennomført politikk, heller enn at man har en trygg demokrat man er uenig med. En slående likhet med Tyskland under Hitler.

Mens man i England har et eget fag som kan oversettes med «Opplæring i medborgerskap» (Civic Education), har (dessverre) ikke Norge et eget demokratifag. Men demokrati framheves nå både som verdi og tverrfaglig tema i fagfornyelsen i skolen. Vi kan håpe på at dette stimulerer skolene til å legge mer vekt på betydningen av demokratiske prinsipper: fagkunnskaper, kritisk refleksjon og tverrfaglig nysgjerrighet, eller sagt med andre ord; allmenndannelse. Og kanskje litt mindre vekt på kvantitet, gjennomstrømming og produksjon av vitnemål?

Ulf Holberg, lektor, Lillehammer