Sykehusene må ha et marked og pasienter med høyt prisede diagnoser (DRG-systemet). Derfor nedlegges sykehus og avdelinger i distriktene

TRUET: Sykehusreformen i Innlandet med et stort sentralsykehus i Moelv, viser hva som skjer rundt om i Norge. Også Lillehammer sykehus (midt på bildet) er truet og kan bli avviklet av slike grunner, skriver Noralv Veggeland.

TRUET: Sykehusreformen i Innlandet med et stort sentralsykehus i Moelv, viser hva som skjer rundt om i Norge. Også Lillehammer sykehus (midt på bildet) er truet og kan bli avviklet av slike grunner, skriver Noralv Veggeland. Foto:

Av
DEL

Aktuelt
Nå vet alle at ditt sykehus er blitt et foretak, en bedrift, som må ha minst 50 prosent budsjettdekning ved stykkpris inntjening. Altså ha et kritisk antall pasienter og disse med et minimum med godt prisede diagnoser.

Sykehusreformen i Innlandet med et stort sentralsykehus i Moelv, viser hva som skjer rundt om i Norge. Også Lillehammer sykehus er truet og kan bli avviklet av slike grunner.

Våre nyliberale politikere har virkelig stelt det til. Helseforetak er en samlebetegnelse på regionale helseforetak (RHF) og helseforetak (HF) som ble opprettet etter at staten tok over ansvaret for spesialisthelsetjenesten fra fylkeskommunene 1. januar 2002.

Virksomheten til regionale helseforetak og helseforetak reguleres av en særlov, helseforetaksloven av 2001. Ved statens overtagelse av spesialisthelsetjenestene var det 47 helseforetak i Norge. Antall foretak har siden gått ned: I 2006 til 34 helseforetak, i 2014 til 28 helseforetak. Dette rammer mange syke utenfor storbyene.

Vi fikk også en oppfølgning tenkt som en billig kompensasjon for disse sidene med helseforetakene, "samhandlingsreformen". Samhandlingsreformen er en reform av helse- og sosialtjenestene i Norge som ble presentert av daværende Ap-statsråd, Helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen, i Jens Stoltenbergs andre regjering gjennom Stortingsmelding nr. 47 (2008-2009):

"Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted – til rett tid", lød det. 19. juni 2009. Reformen trådte i kraft 1. januar 2012. I kjølvannet er mange forhold avdekket.

I dag er det en stadig hardere utskrivningspraksis fra sykehusene. Pasienter må raskere ut i kommunene, og eldre pasienter som skrives ut fra sykehus til kommunale sykehjem, er ofte sykere nå enn for fire-fem år side. Så kommer de syke tilbake til sykehusforetakene, og slik økes antall og inntekter.

Det vi ser er altså en helt annen utskrivningstakt nå enn tidligere. Sykehusene salderer sine budsjetter med å skrive ut pasienter som ikke er friske nok til å forlate sykehuset, sier de mange legene som opplever avmakt i systemet. – Pasientene og distriktene må ikke lide for at sykehusforetakene skal spare penger - tjene penger i bedriftsøkonomisk forstand, legger de til.

Hvordan kan helseminister Bert Høie pålegges ansvar for dette? Helseforetakene har jo egne foretaksstyrer med avgjørende beslutningsmyndighet gitt dem gjennom nevnte særlov. Jo, fordi det er noe som heter «foretaksmøter» som tilsvarer generalforsamling i aksjeselskap. Helseministeren er, ifølge loven, generalforsamling. Men hittil har Høie aldri grepet inn mot foretaksstyrenes lokaliserings- og rasjonaliseringsvedtak.

For mange sykehus rir dette jaget etter penger og konkurransefortrinn dem som en mare. Inntjeningen må til om budsjetter skal holdes. Også fagpersonell reagerer - inkludert mot framveksten av markedsinspirerte styringsverktøy – New Public Management - i behandling av syke mennesker.

Noralv Veggeland, professor i offentlig politikk, Lillehammer

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags