Sykehuset Innlandet – nedbygging av viktige fagområder ved Lillehammer

PEKEFINGER: Vi vil rette en harmdirrende pekefinger mot toppledelsen i helseforetaket, skriver f.v. Eivind Alhaug, Ketil Dalheim, Øyvind Bernersen, Svante Zetterberg, Siri Gulliksen, Kolbjørn Høgåsen og Ingvild Holm Tjessem. Også Stein Helge Tingvoll og Asbjørn Myren Svensen er sammen om innlegget fra de tillitsvalgte ved sykehuset i Lillehammer

PEKEFINGER: Vi vil rette en harmdirrende pekefinger mot toppledelsen i helseforetaket, skriver f.v. Eivind Alhaug, Ketil Dalheim, Øyvind Bernersen, Svante Zetterberg, Siri Gulliksen, Kolbjørn Høgåsen og Ingvild Holm Tjessem. Også Stein Helge Tingvoll og Asbjørn Myren Svensen er sammen om innlegget fra de tillitsvalgte ved sykehuset i Lillehammer Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Ingen har unngått å legge merke til kampen og prosessene for å få virkeliggjort etableringen av et nytt Mjøssykehus. I det siste er det sådd tvil om forutsetningene for den enigheten som administrasjon og styre påberoper seg om et nytt sykehus ved Mjøsbrua.

Samtidig foregår det en streng økonomisk styring for å nå balanse i det økonomiske resultatet ut i fra de budsjettene som er satt for de enkelte divisjoner. Dette på bakgrunn av Helse Sør-Østs krav om god økonomisk kontroll før innvilgelse av et lån på 8 til 9 milliarder kroner for bygging av et nytt hovedsykehus/Mjøssykehus.

Sykehuset i Lillehammer, en del av en felles divisjon Gjøvik-Lillehammer, er utpekt som en versting rent økonomisk sett av administrasjon og styre i helseforetaket. Administrerende direktør og divisjonens egen konstituerte direktør går langt i å hevde at dette skyldes en ukultur og dårlig ledelse på Lillehammer.

Dette ser vi et tydelig eksempel på i NRK innlandets distriktsnyhetssending fredag 31. januar 2020. Det er varslet betydelige kutt i bemanningen, spesielt på Lillehammer, under henvisning til at det er for mange ansatte og at aktiviteten har gått ned. I styret i helseforetaket er det brukt begreper som mytteri på Lillehammer etter den kritikk og innsigelser som er kommet mot foreslåtte innsparingstiltak.

Tiltakene har vi lest om i avisene og dreier seg om flytting av Granheim lungesykehus inn i lokalene for Kvinneklinikken som er plassert på Lillehammer. Bare forslaget og den bebudede utredningen av dette fikk avdelingssjef Stian Westad til å trekke seg som avdelingssjef for Kvinneklinikken.

Videre er det foreslått nedleggelse av infeksjonsposten, Innlandets eneste, og flytting av sengeplassene til andre avdelinger, men med en netto reduksjon i antall sengeplasser. Dette rett forut for dagens aktuelle epidemi av Wuhan/coronaviruset. Vaktordningen med hjertespesialist på Lillehammer foreslås avviklet og det henvises til at de andre enhetene klarer seg uten tilsvarende vaktordning og begrepet «godt nok» om kvaliteten på behandlingen er tatt i bruk.

En må spørre seg om hvorfor overskrides budsjettene for pasientbehandling på Lillehammer?
- Er det virkelig så enkelt som administrasjonen hevder at det er for mange ansatte på Lillehammer og at antallet pasienter som skal behandles er synkende?
- Hvordan kan dette stemme med at sengepostene fortsatt er overfylte og jevnlig har korridorpasienter og at sykepleiere er fortvilet og utslitte av de arbeidsbelastningene de utsettes for på vakt?
- Hvordan harmonerer disse påstandene om «overbemanning» med Brannvesenets bekymringer om blokkerte rømningsveier med korridorpasienter i høyblokkens sengeposter?
- Kan vi stole på administrasjonens beregninger av aktivitet?
- Kan vi stole på at antall ansatte har økt?

Vel, administrasjonen i helseforetaket regner aktiviteten i diagnoserelaterte grupper (DRG) som gir poeng etter hvilke diagnoser de enkelte pasientene får under oppholdet på et sykehus.

Som kjent, så er det skjevheter i dette beregningssystemet som gjør at noen pasienter koster mer enn de genererer i inntekter på resultatregnskapet. Igjen andre pasienter genererer høyere inntekter enn utgifter. Inntektene fra DRG føres bare en gang pr. opphold, slik at et pasient som er innlagt lengre enn normert tid, gir et negativt økonomisk resultat, mens en pasient som kan skrives ut fra sykehuset raskt, vil generere et positivt økonomisk resultat.

DRG-systemets prissetting med skjevheter er bedømt som brukbart når en sammenligner store sykehus med noenlunde likt innhold med hverandre, typisk hele helseforetaket Sykehuset innlandet målt mot for eksempel helseforetaket Vestre Viken.

Derimot er systemet ubrukelig for å sammenligne funksjonsfordelte sykehus og enkeltavdelinger. Til det er skjevhetene og unøyaktigheten alt for stor. Tanken bak systemet er å kunne gi en rettferdig fordeling av midler mellom helse-regionene og de enkelte helseforetak. Når en kommer til fordelingen av budsjettmidler til enkeltavdelinger og enkelt-enheter, så er det «sørge-for»-prinsippet i helselovgivningen som gjelder.

Det betyr at helseforetaket SI vil ha enheter som går i pluss og enheter som går i minus, men like fullt har plikt til å yte spesialisthelsetjenester etter behov, også til de enhetene med de pasientene som resulterer i et isolert negativt resultat.

Som kjent har sykehusene rundt Mjøsa en ganske kraftig funksjonsfordeling med funksjoner som bare eksisterer på enkelte enheter. Lillehammer har områdefunksjon for nevrologiske pasienter og kvinneklinikk, samt en infeksjonspost. Ingen av disse kategoriene pasienter genererer noen pluss i det økonomiske resultatregnskapet.

Dialysebehandling i Innlandet er lagt til Elverum og Lillehammer slik at man kan ikke automatisk sammenligne kostnadene mellom f. eks. Gjøvik og Lillehammer. Like fullt, så er det nettopp dette administrasjonen gjør, når de måler aktivitet gjennom DRG-poeng.

En mer korrekt måte å måle aktiviteten på, vil være å rett og slett summere opp antall innleggelser og antall polikliniske konsultasjoner, samt antall liggedøgn. Dette blir dessverre ikke gjort.

Vi vil anta at dette skyldes at en slik statistikk ikke vil tjene formålet med økonomiske kutt og økonomiske innsparinger. I så måte er DRG-poengene langt mer formålstjenlig.

Så, er det slik at Lillehammer ikke skriver ut sine pasienter like fort som andre sykehus? Ved en utpekt økonomisk versting på Lillehammer, medisinsk avdeling, har man klart å redusere den gjennomsnittlige liggetiden for sine pasienter. Hvordan?

Vel, tanken var at pasienter allerede ved innleggelse skal møte spesialister som tar de riktige beslutningene tidlig i pasientforløpet og ikke dagen etter eller to dager etter, blant annet gjennom etablering av vaktordning med hjertespesialist. Det er denne vaktordningen som nå står for fall og som sannsynligvis vil resultere i lengre liggetid på sykehuset og dermed økte kostnader for lengre liggetid.

Hva så med antallet ansatte? I det vedtatte mandatet «Omstilling 2020 divisjon Gjøvik-Lillehammer» presenteres antallet ansatte som et tall kalt «brutto årsverk». Dette tallet inkluderer antall fast ansatte, vikarer ved sykdom, ferie og permisjoner, samt all overtid, men hvor alt blir omregnet til årsverk i normalkostnader.

Problemet med denne regnemåten er at en avdeling som er underbemannet eller rammet av stort sykefravær, vil være avhengig av innleie av vikarer og overtid fra de fast ansatte for å møte pasientene som kontinuerlig strømmer inn til avdelingen. Vikarer og overtid er mer kostbart, og overforbruket i forhold til budsjett øker. Administrasjonens svar på dette er kutt i antall fast ansatte og innføring av ansettelsesstopp.

Dette tiltaket forverrer situasjonen med ytterligere behov for vikarer og overtid og, en kommer inn i en ond sirkel, der «innsparingene» rett og slett resulterer i økte utgifter, rent økonomisk sett, men ikke minst for det faste personalet som presses til mer overtid.

Vi har eksempler på at det motsatte, med ansettelse av flere sykepleiere, resulterer i lavere totale kostnader. Like fullt kjører administrasjonen på med kutt i faste stillinger.

Det totale regnskapet for helseforetaket for 2019 er et positivt resultat på 50 millioner. Da er selvfølgelig administrasjonens «buffer» langt på vei spist opp, og det er minimalt igjen til investeringer. Likevel vil vår påstand være at en får akkurat det økonomiske resultatet som man budsjetterer for.

Det er ganske så håpløst å pålegge f. eks. Lillehammer å yte spesialisthelsetjenester etter «sørge for»-prinsippet, så underbudsjettere for deretter å klage over et negativt økonomisk resultat som i sin tur skal resultere i økonomiske kutt som ytterligere forverrer situasjonen.

Et annet eksempel på at en får det resultatet en budsjetterer for, er jo administrasjonens eget positive resultat i forhold til budsjett. Det ser jo ganske så flott ut, men det er jo synd at det ikke foregår noen pasientbehandling i Brumunddal.

Det er heller ikke slik at de negative økonomiske resultatene for 2019 ikke har påvirket avdelingene ved Lillehammer. Ledelsen lokalt ved Lillehammer forsøker etter beste evne å effektivisere og rasjonalisere driften, uten at det skal gå ut over pasientene.

En av avdelingene som nå er pålagt store kutt, har i løpet av 2019 klart å redusere utgiftene slik at regnskapet for januar 2020 viser et positivt resultat/balanse. Like fullt er kravet innsparinger og «omstilling».

Siden adm. direktør og divisjonsdirektør går langt i å hevde at de økonomiske utfordringene ved sykehuset på Lillehammer skyldes dårlig ledelse, så vil også vi si det samme.

Mens administrerende direktør og divisjonsdirektøren peker på ledere og ansatte ved sykehuset på Lillehammer, vil vi rette en harmdirrende pekefinger mot toppledelsen. Vet den ikke hva den holder på med? Eller er det nettopp akkurat det den gjør?

8 tillitsvalgte leger ved sykehuset på Lillehammer:
Stein Helge Tingvoll, hovedtillitsvalgt for alle overleger/nevrologisk avd.,
Kolbjørn Høgåsen, medisinsk avd.,
Ketil Dalheim, kirurgisk avd.,
Eivind Alhaug, røntgenavd.,
Siri Gulliksen Schuller, røntgenavd.,
Ingvild Holm Tjessem, Kvinneklinikken,
Asbjørn Myren Svensen, Kvinneklinikken,
Øyvind Bernersen, akuttmedisinsk avd., samt
Svante Zetterberg, kirurgisk avd., Yngre legers forening

Utspillene fra Nord-Gudbrandsdal bør uroe helseforetaket

– På papiret ser det ut som det er flere ansatte enn det er

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags