Sykehuset Innlandet øker ikke sengetallet fram mot 2040

INGEN ØKNING: Sykehuset Innlandet planlegger ikke noen økning i antall sykehussenger fram til 2040.

INGEN ØKNING: Sykehuset Innlandet planlegger ikke noen økning i antall sykehussenger fram til 2040. Foto:

Sykehuset Innlandet øker ikke sengetallet fram mot 2040. Nye beregninger viser at det totalt blir 880 senger som i dag. Det vil kreve svært store omstillinger til dagbehandling og poliklinikk og at kommunen tar en større del av pasientene.

DEL

LILLEHAMMER: - Omstillingene som ligger inne i våre beregninger er svært store. Vi må få til samhandling med kommunene og det som er intensjonene i samhandlingsreformen, sier Geir Bøhler, prosjektleder for utredningsarbeidet om framtidig sykehusstruktur med et nytt Mjøssykehus.

Styret i Helse Sør-Øst har vedtatt at Mjøssykehuset skal være spesialistsykehuset for somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig rusbehandling. Det skal fortsatt være akuttsykehus på Tynset og sykehusdrift ved to av dagens sykehus. Ett skal være akuttsykehus og ett skal ha planlagt behandling.

UTREDER: Prosjektleder og fagsjef i Helse Sør-Øst, Geir Bøhler

UTREDER: Prosjektleder og fagsjef i Helse Sør-Øst, Geir Bøhler Foto:

Utredningene pågår nå for fullt og før nyttår skal det være klart hva slags funksjoner som skal ligge i de ulike sykehusene. Men hvilke av dagens sykehus som fortsatt skal ha drift, avgjøres i første halvår 2020.

Med denne strukturen er det beregnet at kapasiteten i 2040 skal være 880 senger. 200 av disse innenfor psykisk helsevern for barn og voksne. Dette betyr at det totale antallet er nokså likt dagens sengetall som er om lag 600 somatiske senger og 280 innenfor psykisk helsevern.

Flere eldre

Det spesielle for Innlandet er den store økningen av antall eldre over 70 år i perioden fram til 2040. Med middelvarianten av beregnet befolkningsutvikling, øker antallet fra vel 50.000 til over 80.000 personer. Det er 55 prosent. I aldersgruppen under 19 år og aldersgruppen 20-69 år er endringene svært små. Hele befolkningsøkningen i Sykehuset Innlandets opptaksområde fra om lag 345.000 til vel 376.000 personer kommer dermed i aldersgruppen over 70 år.

Framskrivingen av aktiviteten i Sykehuset Innlandet viser imidlertid at færre skal ligge på sykehus. Antall døgnopphold skal reduseres med en snau prosent i forhold til i dag, mens dagbehandling og poliklinisk behandling øker med henholdsvis 49 og 46 prosent.

Store omlegginger

- I den modellen vi bruker når vi framskriver aktivitet og kapasitetsbehov ligger det store omlegginger av driften fra døgnopphold til dagbehandling og poliklinikk og mye aktivitet som skal overtas av kommunene. Derfor må det jobbes enda mer målrettet med samhandling og samarbeid med kommunene og vi må lykkes med intensjonene i samhandlingsreformen. Et viktig budskap er å sikre et robust opplegg for desentraliserte tjenester, sier Bøhler.

- Frykter dere ikke for at det planlegges med for få senger?

- Vi prøver å være veldig tydelige på hvordan aktiviteten historisk har vært i Innlandet, slik at vi har best mulig grunnlag for framskriving. Vi prøver også å korrigere best mulig. Vi har også redusert beleggsprosenten i sengene til 85. Men det viktigste for å få til dette er en betydelig omstilling. Det arbeidet må komme i tillegg. Da tror jeg vi treffer ganske godt. Alderssammensetningen i befolkningen ligger også inne i modellene, sier Bøhler.

Tyngdepunktet

Noen frykter for at styrevedtaket i Helse Sør-Øst legger opp til for mange sykehus i Innlandet i framtiden og at dette vil svekke Mjøssykehuset.

Da styret i Sykehuset Innlandet nylig fikk en orientering om utredningsarbeidet, var styreleder Anne Enger opptatt av dette.

SATSER PÅ MJØSSYKEHUS: Styreleder Anne Enger vil ikke ha noe stort akuttsykehus i tillegg til Mjøssykehuset

SATSER PÅ MJØSSYKEHUS: Styreleder Anne Enger vil ikke ha noe stort akuttsykehus i tillegg til Mjøssykehuset Foto:

- Det må ikke bli et for stort akuttsykehus i tillegg til Mjøssykehuset. Vi er veldig opptatt av at tyngden skal ligge i Mjøssykehuset, sier hun.

Nestleder Tor Berge understreker også at det nye sykehuset må være førende og ha det han kaller en «kapteinsrolle» overfor de andre sykehusene.

- Det er mulig å avlaste Mjøssykehuset ved å ha poliklinikker i eksisterende sykehus der det er store og gode arealer, sier han.

Styremedlem Ove Talsnes, mener at den utviklingen som nå avtegner seg stemmer veldig godt med det styret er opptatt av.

- Vi må bli best i landet på prehospitale tjenester, sier han.

PÅ RETT VEG: Styremedlemmene Ove Talsnes og Jørgen Hurum sammen med økonomidirektør Nina Lier

PÅ RETT VEG: Styremedlemmene Ove Talsnes og Jørgen Hurum sammen med økonomidirektør Nina Lier Foto:

Styremedlem Jørgen Hurum mener at gode poliklinikker kan gjøre at medarbeidere som kanskje kvier seg for et nytt Mjøssykehus kan få muligheten til å jobbe på etablerte arbeidsplasser. Dette tror han er positivt for oppslutningen om ny sykehusstruktur både hos ansatte og hos vertskommunene.

Budsjettet for 2019 legger opp til at Sykehuset Innlandet skal ha et O-resultat.

- Vi har opprettholdt den prognosen, men jeg håper vi oppnår et noe bedre årsresultat, sier økonomidirektør Nina Lier.

Resultatet hittil i år kryper hårfint over med 14 millioner bedre enn budsjett ved utgangen av september.

Hva betyr økonomisk bærekraft?

Dersom Sykehuset Innlandet skal få gå videre med planene om Mjøssykehus i neste fase – konseptfasen – i 2021, er kravet i styrevedtaket i Helse Sør-Øst at det i Sykehuset Innlandet skal «etableres økonomisk bærekraft for byggeplanene».

Hva skal til for å oppfylle dette kravet?

PENGESJEF: Økonomidirektør i Helse Sør-Øst, Hanne Gaaserød

PENGESJEF: Økonomidirektør i Helse Sør-Øst, Hanne Gaaserød Foto:

Økonomidirektør Hanne Gaaserud i Helse Sør-Øst sier det slik.

- Den økonomiske situasjonen ved Sykehuset Innlandet må være slik at det viser overskudd i forkant av investeringen, fortsatt god drift, og en økonomisk langtidsplan som fortsatt viser at helseforetaket vil kunne håndtere framtidige renter og avdrag fra investeringen. I tillegg må andre forpliktelser og videreutvikling av virksomheten kunne håndteres, sier hun.

Men hun vil ikke tallfeste hva dette betyr i kroner.

Sparepenger

Det gjenstår nå to faser i dette prosjektet: Konseptfasen som blant annet danner grunnlag for en lånesøknad til behandling i forbindelse med statsbudsjettet dersom utredningen viser at det er økonomisk grunnlag for å gjennomføre investeringen. Deretter skal det gjennomføres en forprosjektfase før forventet byggestart i 2024-2025.

Ingen helseforetak kan spare nok penger til å gjennomføre så store investeringer som et Mjøssykehus eller andre store utbygginger. Derfor finansieres disse på en annen måte.

LITEN LYSNING: Økonomidirektør Nina Lier ser positive reslutater for økonomien i Sykehuset Innlandet

LITEN LYSNING: Økonomidirektør Nina Lier ser positive reslutater for økonomien i Sykehuset Innlandet Foto:

Helse Sør-Øst holder hvert år tilbake penger fra alle helseforetakene, noe som i realiteten betyr at alle helseforetak i Helse Sør-Øst er med på å finansiere store sykehusprosjekter i regionen. Gjennom denne ordningen har Sykehuset Innlandet opparbeidet seg om lag tre milliarder kroner som kan brukes til Mjøssykehuset på innflyttingstidspunktet.

I tillegg til disse oppsparte midlene, brukes penger fra positive driftsresultater i planleggings- og byggeperioden, eventuelle salgsgevinster av eiendom, lån over statsbudsjettet (for tiden 70 prosent over 35 år) og en eventuell mellomfinansiering fra Sykehuset Innlandet.

Nødvendig med pluss

Økonomidirektør Nina Lier mener at Sykehuset Innlandet har et «bærekraftig resultat» når det er tilstrekkelig med midler til drift, samt midler til nødvendige investeringer i medisinsk teknisk utstyr, ambulanser, IKT og utvikling av tjenester.

- Vi må ha positive resultater for å kunne kjøpe helt nødvendig utstyr hvert år. Lønn til ansatte, vikarer og innleid helsepersonell utgjør om lag to tredjedeler av de årlige kostnadene i Sykehuset Innlandet. Derfor er det viktig at vi til enhver tid klarer å tilpasse bemanningen til de oppgavene som skal utføres. Den sykehusstrukturen vi har i dag, gjør at vi bruker mye mer på drift enn det vi burde gjøre. Mange sykehus medfører mange vaktordninger og mye beredskap. I det framtidige målbildet med ny struktur, og et nytt Mjøssykehus ved Mjøsbrua, vil det være en gevinst med mer funksjonelle bygg og god logistikk. Samling av funksjoner medfører at vi kan bruke mindre penger på beredskap og mer på direkte pasientbehandling, sier Lier.


Artikkeltags