Gå til sidens hovedinnhold

Sykehuset Innlandet skal opp til eksamen i 2022

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.


Styret i Sykehuset Innlandet står torsdag framfor skjærsilden. Av alle viktige budsjetter helseforetaket i sin levetid har vedtatt, framstår 22-budsjettet som helt avgjørende for sykehusets videre framtid.

2022 skulle være året da pilene pekte framover med viktige avklaringer: Mer velordnet økonomi. Mer velordnet drift. Forberedelser til sykehusdrift inn i en framtidsrettet organisering. Trygghet for framtidige sykehusvalg.

Slik er det åpenbart ikke. Hva har styret tenkt å foreta seg i en slik situasjon? Skal styret si seg tilfreds med at 2022 på vesentlige områder blir preget av å tråkke vannet i påvente av at det er Helse Sør-Øst som i stedet skal hjelpe Sykehuset Innlandet ut av flokene?

Sykehuset Innlandet er et av foretakene som sliter mest i porteføljen til Helse Sør-Øst. Slik kan det selvsagt ikke fortsette.

Styreleder Svein Gjedrem i HSØ har omtalt politikeres enighet i Innlandet som en skinnenighet. Selvsagt har han hatt rett. Partiers og politikeres agering har tilsynelatende skremt helseforetaket fra å fatte vedtak i mange, mange år. Med resultat: Kostnadsdrivende driftsformer.

Derfor blir konklusjonen fra adm. direktør Alice Beathe Andersgaard i Sykehuset Innlandet slik til 22-budsjettet: «Budsjettert resultat på 40 millioner kroner i 2022 anses å være svært krevende å oppnå gitt dagens rammeforutsetninger.»

Andersgaard tar mange forbehold. Det er alldeles ikke sikkert foretaket oppnår en marginal pluss på et driftsbudsjett på nærmere seks milliarder kroner. Dette til tross for at Helse Sør-Øst har krevd at foretaket skal vise seg kvalifisert til videre opprykk i kampen om nødvendige sykehusmilliarder.

Styrets medlemmer kan med rette oppleve seg selv plassert i et klister. Det vil likevel være overraskende om styret stilltiende bare kommer med et lykke til for 2022.

Sykehuset Innlandet minner helt presist om grunnlaget for videre drift: Med utvikling av mer desentraliserte spesialisthelsetjenester, prehospitale tjenester, samhandling med primærhelsetjenesten og fokus på enda mer spesialiserte tilbud i det som skal utvikles til et antatt hovedsykehus.

Det ville avgjort ha tatt seg godt ut om direktøren for hvert av punktene hadde listet opp en handlingsplan for hvert av punktene: Hva står på kjøreplanen for 2022?

De samme punktene – med tillegg av flere andre – var også å finne da Helse Sør-Øst presenterte en utredningsrapport i 2020 som slo beina unna en framtidig lokalisering i Moelv. Der var det selvsagt først og fremst et fokus på sykehusutvikling inn i framtidig 10-års perspektiv. Et perspektiv som tilsynelatende glemmes av debattanter knyttet til dagens situasjon.

Daværende styremedlem Ove Talsnes støttet tenkningen i utredningen fra Helse Sør-Øst. Det samme gjorde styreleder Toril B. Ressem. Talsnes ble kastet, Ressem ble taus. Og siden mente mange at rapporten måtte glemmes fordi den ikke navnga riktig adresse.

Rapporten er selvsagt ikke glemt. Helse Sør-Øst kommer til å forsterke den. Slik det både i styremøtet i november og i kommende styremøte blir stresset økte krav til klima og miljøhensyn knyttet til nye store byggeprosjekter. Innad i Helse Sør-Øst styrkes ikke Moelvens aksjer i slike perspektiver.

Bakteppet for styrets prioriteringer i Sykehuset Innlandet er følgelig svært krevende både på kort sikt og med horisont ny sykehusstruktur. Så kan tida snart være inne til også å reise debatten om hvordan et stort framtidig akuttsykehus i Lillehammer skal utvikle sitt opptaksområde. Med et større sykehus enn i dag må pasienter hentes fra øst, sør eller vest. Forbi et antatt sykehus i Moelv?

Noen lever i en villfarelse om at sykehusdebatten i Innlandet er avsluttet. Den er bare så vidt startet. Og Helse Sør-Øst venter fortsatt på nødvendige kvalifiseringsrunder fra Innlandet. Der Sp-Vedums løftebrudd om høgskole i Nesna bør huskes på. Vil sykehus i Elverum forsvinne samme veg?

Hallvard Grotli

  • Tidligere politisk redaktør i GD, Hallvard Grotli, gikk av med pensjon sommeren 2020.

  • Grotli skal, på oppdrag for GD, bidra med kommentarer.