Sykehusinnsparinger: Kommer pasienter til å dø unødvendig på Lillehammer?

FOR DYRT OG GODT I LILLEHAMMER: Hvorfor er det «enklere» å fjerne noe fra Gjøvik enn fra Lillehammer?, spør leger ved Gjøvik sykehus.

FOR DYRT OG GODT I LILLEHAMMER: Hvorfor er det «enklere» å fjerne noe fra Gjøvik enn fra Lillehammer?, spør leger ved Gjøvik sykehus. Foto:

Av
DEL

Leserinnlegg
Sykehusene på Lillehammer og Gjøvik
er nå «ett» sykehus, og går med nesten 120 millioner i underskudd. Lillehammer står for størsteparten av underskuddet, Gjøvik bare for en liten del. Kuttkravene fra Helse Sørøst (HSØ) og Sykehuset Innlandet virker å være absolutte. Det svir, og tilbud må kuttes. På Lillehammer er det opprørsstemning. Også på Gjøvik er stemningen mildt sagt anspent, ikke minst fordi det vil få konsekvenser med ytterligere kutt dersom Lillehammer ikke klarer sine innsparingskrav. Lillehammer sin manglende budsjettdisiplin er ødeleggende for Gjøvik sykehus.

Lillehammer sykehus har fra «gammelt av» blitt satset mer på enn Gjøvik, noe som har ført til at befolkningen i Lillehammerområdet har fått et bedre sykehustilbud enn Gjøviks. Det er vanskelig å rettferdiggjøre at Lillehammer skal ha et bedre sykehustilbud enn de andre områdene i Innlandet.

På Lillehammer er det nå press for å avvikle en vaktordning med hjertespesialister («kardiologivakt»), samt å fjerne en sengepost. I den forbindelse vurderes det å legge ned infeksjonsavdelingen. Disse tiltakene vil spare nesten 40 millioner. Vi har forståelse for den fortvilelsen dette medfører. Det er alltid vanskelig å fjerne noe som er godt etablert, men hverken Gjøvik, Hamar eller Elverum har tilsvarende tilbud. Det fremstilles som om dette vil være totalt uforsvarlig, og på sosiale medier kan man lese at pasienter vil «dø» dersom kuttene gjennomføres.

Slik er det bestemt ikke. Vi er i den situasjonen at Sykehuset Innlandet MÅ kutte, og det må gjøres der konsekvensene tross alt blir minst. Det er kun Lillehammer som har en egen vaktlinje for hjertespesialister. Medisinsk avdeling på Gjøvik er betydelig større enn på Lillehammer, med større opptaksområde.

Vi skulle veldig gjerne hatt en hjertevaktlinje på Gjøvik, dersom økonomien hadde tillatt det. Det samme gjelder Hamar/Elverum. Å innføre en slik vaktlinje har tidligere vært tema ved alle de andre sykehusene, men ikke blitt gjennomført av økonomiske årsaker. På Lillehammer opprettet man allikevel en kardiologivaktlinje. Ettertiden har vist at det ikke var økonomi til det. Denne vaktlinja har ingen nytteverdi for pasientene på Gjøvik eller Hamar/Elverum. Er det «uforsvarlig» å ikke ha en slik vaktlinje på Gjøvik? Eller infeksjonsavdeling?

Dør pasienter pga det? Er det slik at (luft)ambulanser leverer pasienter på Lillehammer i stedet for på Gjøvik fordi Lillehammer har kardiologivaktlinje eller infeksjonsavdeling? Svaret på alle spørsmålene er NEI.

Det er en rekke sykehus i landet på Lillehammer sin størrelse som ikke har vaktlinje med hjertespesialister eller egen infeksjonsavdeling. Infeksjonsavdelingen på Lillehammer er i svært liten grad et tilbud for pasienter utenfor sitt naturlige opptaksområde.

For en del år tilbake mistet Gjøvik sykehus en barnelegevaktordning, av økonomiske årsaker. Vi hadde en viss forståelse for at dette skjedde, men vaktlinjen er sårt savnet den dag i dag. Ressursene ble overført til Lillehammer Sykehus. Det ble ikke mye oppstyr den gangen. Hvorfor er det «enklere» å fjerne noe fra Gjøvik enn fra Lillehammer?

På Lillehammer fortviler man også fordi intensivavdelingen må klare seg med lavere sykepleierbemanning. Det forstår vi, men Gjøvik og Lillehammer har svært sammenliknbare intensivavdelinger både i størrelse og aktivitet, og på Gjøvik har spesialsykepleierbemanningen alltid vært vesentlig lavere. Hvorfor skal det være forskjell?

Poenget er at det hadde vært svært ønskelig med både en kardiologivaktordning, infeksjonsavdeling og bemannede intensivavdelinger etter «Lillehammer-normen» ved ALLE Innlandssykehusene, men det er av økonomiske årsaker helt urealistisk.

I fremtiden kan det imidlertid bli en realitet med både kardiologivakt og infeksjonsavdeling for alle pasienter i Innlandet. I tillegg kan vi få en rekke andre nye tilbud som gagner alle pasienter, som et avansert kreftsenter og vaktlinjer med spesialister i infeksjonsmedisin, intervensjonsradiologi, nyfødtmedisin og intensivmedisin. Dette betinger samling i et felles hovedsykehus som er vedtatt skal ligge ved Mjøsbrua (i praksis Moelv); 10 – 15 minutters utrykningskjøring fra Gjøvik/Lillehammer – akseptabelt for begge byer. Et slik hovedsykehus vil evt. legge til rette for etablering av PCI-senter (avansert hjerteinfarktbehandling) og trombektomisenter (avansert hjerneslagbehandling), som vil spare lange, tidskritiske og beredskapssvekkende overføringer til Oslo. Videre vil vi få et mye sterkere traume-faglig miljø, større muligheter for tverrfaglige behandlingsteam for de sykeste, egen avdeling for spesialisert rehabilitering inne i hovedsykehuset, samlokalisering av somatikk og psykiatri, flere ambulanser og ny luftambulansebase, samt sterke lokalmedisinske sentre.

Alt dette mener vi vil representere et betydelig fremskritt. Et sykehus i midten vil legge til rette for en fremtidsrettet og rettferdig disponering av ressursene, og vil representere en drivkraft i Innlandet. En rettferdig fordeling av helseressurser vil alltid være etterspurt. En slik modell vil selvsagt også medføre ulemper; den perfekte modellen finnes dessverre ikke.

Vi registrerer at det i leserinnlegg og i sosiale media spekuleres i om målet for enkelte i Lillehammermiljøet er å få avsatt styreleder Anne Enger og administrerende direktør Alice Beathe Andersgaard, og få hovedsykehusmodellen til å havarere. Vi må for enhver pris ikke ende opp med en slags to-sykehusmodell med et hovedsykehus på hver side av Mjøsa (samt kanskje et tredje, elektivt sykehus), med fortsatt betydelig funksjonsfordeling og ødeleggende rivalisering. Mange på Lillehammer tar det som en selvfølge at Lillehammer skal ende opp med hovedsykehuset i «gamle» Oppland, med Gjøvik/Vestoppland som den store taperen – og antagelig Hamar som den store vinneren. Denne situasjonen har vi advart mot tidligere.

Dersom dette likevel skulle skje, tror vi forholdene har endret seg såpass mye de siste årene at sjansene for at Gjøvik får «hovedsykehuset i Oppland» har økt betydelig. Politikerne og HSØ kan ikke lenger overse dette. Gjøvik har det desidert største opptaksområdet, mest industri, best bygningsmasse, stor stråleenhet og en av landets største AMK-sentraler, størst medisinsk avdeling og minst like store kirurgiske og ortopediske avdelinger, ØNH-avdeling, Helsetjenestens driftsorganisasjon for nødnettet (HDO), all helsefagutdanning (sykepleier, spesialsykepleier, radiograf, ambulanse), Institutt for helsevitenskap, universitet (NTNU) med teknologifokus, og mulighet for mer desentralisert legeutdanning. Ikke minst: Gjøvik Sykehus har vist seg innovative og effektive med mye bedre budsjettdisiplin. Til og med Hamars frittalende ordfører Busterud, som tidligere har støttet en modell med Lillehammer + Hamar, antyder nå at Gjøvik er et mer naturlig valg enn Lillehammer. En slik to (eller tre)-sykehusmodell (uten et Mjøssykehus) vil uansett føre til klare vinnere og tapere i gamle Oppland. Det ønsker vi absolutt IKKE – selv om Gjøvik skulle «vinne».

Kjære HSØ: Ha forståelse for at de store omstillinger som gjøres i Innlandet er svært krevende. Innsparingskravene er nærmest umulige, og kan føre til at hele prosjektet strander. Sannsynligvis er 8,65 milliarder for lite for den modellen dere ønsker. Derfor må dere øke rammen til innlandet, selv om det skulle bety at Osloregionen må klare seg med 48 i stedet for 49 milliarder til ny sykehusstruktur. Et sterkt Sykehuset Innlandet vil avlaste Oslo-sykehusene.

Kjære lokalpolitikere: Kjemp for forståelse hos HSØ og sentrale politikere for at man i størst mulig grad kan drive som i dag frem til hovedsykehusmodellen er ferdig. Innsparingskravene er ødeleggende og må modereres. Og skulle dette ende opp med to «hovedsykehus», så bør Gjøvik – også objektivt sett - være en sterkere kandidat enn Lillehammer.

Kjære Anne Enger og Alice Beathe Andersgaard: STÅ PÅ for å gjennomføre hovedsykehusmodellen, med et LIKEVERDIG og bedret tilbud til HELE innlandsbefolkningen! Ikke gi etter for press fra enkeltgrupper eller enkeltregioner/sykehus. La forskjellene i overskridelser mellom Gjøvik og Lillehammer komme tydelig frem.

Dag Frode Kjernlie, Lars Olav Fjose, Tore Dahlberg og Mathias Fjeldly, alle er anestesioverleger tilknyttet akuttmedisinsk avdeling ved SI-Gjøvik, og luftambulanseavdelingen - Dombås/Moelv


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags