Sykehuset Innlandet har kneblet kritiske stemmer og brukt penger på å holde kritiske ansatte ute av arbeid. Det er alvorlig, det er uakseptabelt, og det vitner om holdninger til lederskap i offentlig virksomhet fra en annen tid.

GD har ved flere anledninger skrevet om omplassering av ledere i Sykehuset Innlandet. Vi forstår at det kan være utfordrende å lede en virksomhet der det er vanskelig å tilpasse virksomheten til trange økonomiske rammer. Vi må også akseptere at toppledelsen flytter på folk dersom det er nødvendig for å løse sykehusets oppgaver på best mulig måte. Men det er fullstendig uakseptabelt at det treffes tiltak som begrenser ansattes muligheter til å delta i debatten om virksomheten de er en del av.

Å kneble omplasserte ledere på denne måten, er å begrense innsynet til eier. Det fratar oss alle muligheten til å utøve noen som helst form for demokratisk kontroll med det som er en av våre desidert viktigste offentlige virksomheter.

Vi opplever at sykehusledelsen legger seg rimelig flat i møte med den kritikken som nå kommer. Det gir håp om bedring. Samtidig har vi klare forventninger til at eieren, representert ved helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) tydelig tilkjennegir hva hun mener vi trenger av åpenhet i og rundt sykehusene.

Det kan ikke være sykehusledelsen som avgjør hvilke stemmer vi skal få lov til å lytte til. Vi trenger derfor en statsråd som gir tydelige beskjeder om at sykehusene skal preges av åpenhet og gjennomsiktighet i alle sammenhenger der det ikke er snakk om lovpålagt taushet av hensyn til enkeltpasienter.