Sykehusstriden i Mjøs-området blir til destruktiv regional interessestrid mellom byene

Av
DEL

aktuelt
Rundt Mjøsa ligger tre sykehus: Lillehammer, Gjøvik og Hamar. Lillehammer- Gjøvik sykehus er bundet sammen til en avdeling innen det større styringsorganet Helseforetaket Innlandet, som igjen er underordnet Helseforetak Helse Sør- Øst.

De tre lokale sykehusene har sine regnskaper. Lillehammer sykehus går i særlig grad med underskudd som delvis må dekkes av de to andre lokale sykehusene. Særlig Gjøvik sykehus rammes ved å tilhøre samme avdeling.

Debatten går og nedlegging av behandlingstilbud gjennomføres. Nå er lokale politikere kommet på banen, ifølge lokalavisene. Ordførerne i Hamar og Gjøvik har engasjert seg. De er klare i sitt standpunkt: "Vi vil ikke finansiere Lillehammer sykehus som kronisk går med underskudd".

Foretaksmodellen i sykehusvesenet ble innført i 2002, en stor og betenkelig reform, hvor staten overtok finansiering og styring fra fylkeskommunene. Det ble statlige budsjettoverføringer og styring i form av regionaliserte, frittstående foretaksstyrer. Antall pasienter ble økonomi, og utgjør 50 % av budsjettoverføringen. Fokus ble dermed endret fra hva en behandling koster til hvor mye sykehusene kan få i betaling fra staten over budsjettet etter stykkprisprinsippet.

Dette etablerte en bevist økonomitenkning, og det ble viktig å få til best mulig sykdomsregistrering. Tidligere var legene mest opptatt av å behandle pasienter, og ikke så nøye med om det ble riktig registrert i datasystemet. Nå ble prissettingen på arbeidet knyttet til systemet ”Diagnose relaterte grupper”(DRG), dvs. noen typer sykdomsbehandling ble priset høyere enn andre.

Det ble konkurranse mellom sykehus og avdelinger om de best betalte behandlingene. Det ble også avgjørende for sykehusene å skrive ut/ferdigstille pasienter fortest mulig. Noen ganger for tidlig, men ny innleggelse betydde inntekter. Nedleggelser av mindre sykehus og avdelinger med sentralisering ble en del av denne konkurransetenkningen.

Så kom rapporteringsbølgen som en sideeffekt. Det betydde et sterkt økende og kostbart byråkrati, som sykehusene i ulik grad bygget opp også av hensyn til konkurransefortrinn. Det var en Arbeiderpartiregjering som startet dette spillet, etter modell fra et privatisert helse-USA. Solbergregjeringen, med helseminister Høie i spissen, har elsket dette konkurransesystemet.

I striden om Mjøs-sykehusene må alle disse forhold tas inn i vurderingene. Hva skaper underskuddene på Lillehammer sykehus: DRG-systemet med lavt betalte behandlingssykdommer? Ferdigstiller pasienter for utskriving for sent? Eller et for stort og kostbart rapporteringsbyråkrati? I en sammenligning med andre sykehus må også disse forhold tas hensyn til. Epler og pærer må ikke sammenlignes.

Kanskje Lillehammer kommer ut som det beste sykehuset i Innlandet når det gjelder pasienters ve og vel, dvs. pasientkvalitet. Men i helseforetaksmodellen tjener ikke dette som noe egentlig konkurransefortrinn.

Noralv Veggeland, professor, Høgskolen i Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags