Selvmordstallene i Norge har ligget jevnt høyt i mange år. Stadig dukker det opp historier fra vårt distrikt og resten av landet som berører. Når unge mennesker velger å avslutte sine liv, gjør det spesielt vondt for dem som står igjen.

Mange barn og ungdom er i kontakt med helsevesenet før de tar livet sitt, men aldri før har noen kartlagt hva ungdommen har til felles og hvordan kontakten med helsevesenet har vært.

Et viktig arbeid har startet opp. Nasjonalt senter for selvmordsforskning og -forebygging (NSSF) har begynt kartleggingen av barn og unge mellom 10 til 19 år som har vært i kontakt med helsevesenet. 23 prosent i denne aldersgruppen har vært i kontakt med psykisk helsevern siste året før de begår selvmord.

Forskerne bak studien er blant annet bekymret over at mange som begikk selvmord ikke var godt nok utredet. Istedenfor å gjøre en utredning som konkluderer med for eksempel en diagnose som depresjon, angst eller rus, endte de opp med ingen diagnose. Forskerne mener at bedre og mer systematisk utredning og diagnostikk har et klart forbedringspotensial. Det er enkelt å stille seg bak forskernes råd om at rapporten bør styrke forebyggende tiltak både i spesialisthelsetjenesten og hos kommunehelsetjenesten. Mange kommuner har ikke tilstrekkelig kompetanse.

Betydningen av å forebygge, har blitt enda viktigere enn før. Koronapandemien utløste en psykisk helsekrise for en stor gruppe av dagens unge. Spesialisthelsetjenesten varsler om krisetilstander og sprengt kapasitet. Det er flere henvisninger, mer alvorlig sykdom og pasientene ser ut til å være yngre enn før. Barn og ungdom som søker psykisk helsehjelp hos Sykehuset Innlandet møter lange ventelister. Tiltakene sykehuset har igangsatt til nå, har ikke vært tilstrekkelig. Når køene er lange, øker dessverre også risikoen for at barn og unge sendes for raskt av gårde.

Det haster med å få ned ventelistene og det haster med å finne tiltakene som kan være med på å forebygge selvmord. Forskningsarbeidet er et skritt i riktig retning.