Gå til sidens hovedinnhold

Ta elevene ut av klasserommet

Kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


En liten gutt piler ut av klasserommet. Han røsker ned jakka som henger på kroken utenfor og kipper så raskt han kan på seg skoene. Det er om å gjøre å komme fortest mulig ut i friminuttet. Få mest mulig tid i aktivitet ute med venner. Ut i frisk luft for å utforske.

Livlige gutter og jenter fyller om få dager skolegården og klasserommene igjen. Etter en velfortjent pust i bakken, har de ansatte i skolen begynt å forme en ny skolehverdag basert på dagens smittevernråd.

Koronapandemien endret skolehverdagen brått. Da barna vendte tilbake til skolen etter hjemmeskole, ble undervisningen av smittevernhensyn i større grad gjennomført ute. Mer uteskole bør være en del av planen også for det kommende året. Både ut ifra smittehensyn, men også rett og slett fordi barna har godt av det. Flere fageksperter mener barn lærer bedre når klasserommet kombineres med økt bruk av uteskole.

Arne Nikolaisen Jordet, professor ved Høgskolen i Innlandet, har forsket på læring utenfor klasserommet og skrevet bok om uteskolen. Han mener elevene i for stor grad blir passive mottakere av læring i klasserommet. De får ikke realisert sine behov for å være utforskende og skapende. I naturen får barna jobbet med undervisningsinnholdet. De lærer ikke kun via tekster og tall, men via møter med den virkelige verden. Barna får brukt flere sider av seg selv, de får økt motivasjon og de lærer mer, mener professoren.

Flere professorer støtter dette synet. En studie fra Norge viser at barn som jevnlig blir undervist i naturen, blir flinkere til å konsentrere seg. Bedre læring, bedre forståelse, bedre relasjonsbygging, bedre motorikk og bedre mestring er bare noen av godordene som brukes om uteskole. Det er vanskelig å forstå hvorfor det ikke brukes mer.

Lærere som tar fatt på det nye skoleåret med friskt mot og en plan for undervisning ute fortjener støtte og ros

Skolesjefen i Lillehammer sier at den største endringen i skolehverdagen dette året vil være fagfornyelsen. Nye nasjonale læreplaner innføres i alle fag. Tverrfaglighet og dybdelæring er to sentrale begreper i det nye utdanningssystemet. Ifølge Utdanningsdirektoratet er dybdelæring å lære noe så godt at du forstår sammenhenger og kan bruke det du har lært i nye situasjoner. Det er på den måten man lærer best, ifølge skolesjefen på Lillehammer.

Naturen er det perfekte stedet for dybdelæring mener forskere ved Universitetet i Stavanger. De mener undervisningen i større grad bør flyttes ut fordi å jobbe med fag i konkrete, virkelige sammenhenger styrker elevenes faglige forståelse og fremmer dybdelæringen.

Det ikke sikkert at uteskole alltid er så idyllisk som det høres ut. Disiplinen fra klasserommet kan forsvinne som dugg for solen i det dørene ut til skolegården åpnes. Å holde styr på en flokk ivrige barn, som raser rundt i skogen eller på en fotballbane, krever sitt.

Alle ønsker god kvalitet på undervisningen. Men dersom uteskolen blir en varig endring i hverdagen øker sjansen for at disiplin kan bli en vane også i frisk luft. Med ferske erfaringer fra koronaepidemien og en ny læreplan med fokus på dybdelæring, bør muligheten gripes.

Lærere som tar fatt på det nye skoleåret med friskt mot og en plan for undervisning ute fortjener støtte og ros. Skoler som gjør mer uteskole til en varig endring fortjener respekt. Mange gutter og jenter vil blomstre under forhold som gir rom for utforskning.

Kathrine Lunde Solbraa

Kommentator i GD