I dagens digitaliserte samfunn er det mange muligheter for samhandling mellom kollegaer og mellom organisasjoner og deres brukere. Ved enkle grep kan sentrale beslutningstakere bidra til mindre behov for transport og at en tar hele Innlandet i bruk.

Flere offentlige organisasjoner i Innlandet er lokalisert flere steder i fylket, men har samtidig bestemt hvor ulike avdelinger har oppmøtested. Dette gjelder for eksempel både Statsforvalteren med de fleste ansatte på Lillehammer og noen funksjoner på Hamar, og fylkeskommunen med flest avdelinger på Hamar og noen funksjoner på Lillehammer.

I flere offentlige organisasjoner, slik som de to nevnte organisasjonene, er beslutningene om hvor ulike funksjoner skal være lokalisert tatt for få år siden og lenge etter det er mulig å samhandle med kollegaer og brukere via ulike digitale løsninger. Løsningene åpner for møter og samhandling mellom kollegaer og bruker uavhengig av hvor mennesker oppholder seg. At dette fungerer, fikk en testet ut i full skala under koronapandemien. Når ansatte nå er tilbake på kontorene, er det relevant å spørre om en skal se på beslutningene om hvor ulike avdelinger skal være plassert med nye øyne. Eller skal vi fortsette å rygge baklengs inn i fremtiden?

I kjølvannet av koronapandemien, har mange arbeidstakere benyttet seg av muligheten for å jobbe hjemmefra en dag eller to i uken. Denne fleksibiliteten er positivt både for arbeidstakere og arbeidsgivere. Denne fleksibiliteten kan bli ytterligere forsterket om organisasjoner med lokasjoner flere steder i fylket benytter seg av muligheten til at ansatte kan få kontorplassering nærmest mulig eget hjem. Hvorfor skal flinke medarbeidere bruke tid på å transportere seg lange avstander til et kontor om en kan gjøre samme jobb like godt nærmere hjemmet? Å benytte den fleksibiliteten dette gir, vil kunne bidra til at ansatte ikke vurderer andre arbeidsgivere eller pensjonerer seg senere enn om de må pendle en lengre avstand til kontorplassen sin.

Kontorplassering er også av betydning ved rekruttering av nye ansatte. Offentlige organisasjoner som allerede har flere kontorsteder rundt om i fylket bør vurdere å benytte denne fordelen. Det å åpne for flere mulige kontorplasseringer, kan øke antallet søkere. Dette gjør at arbeidsgiverne vil kunne få flere og bedre søknader enn om en kun har et mulig oppmøtested for den som skal rekrutteres. Er det ikke til organisasjonens beste å få de beste kandidatene?

I noen funksjoner er det også en fordel med arbeidstakere som har god lokalkunnskap. I den grad dette er ønskelig for arbeidsgivere i det store fylket Innlandet, er dette kanskje et argument for å være fleksibel på oppmøtested for ansatte?

Fleksibiliteten teknologien gir om at kollegaer kan jobbe fra ulike steder må selvfølgelig ikke gå på bekostning av jobben som skal gjøres og tjenestene som tilbys. Det er ingen tvil om at det er viktig at ansatte på avdelinger og seksjoner møtes fysisk med jevne mellomrom, men dette er løsbart. Her er det viktig at ledelsen og medarbeiderne finner sine løsninger som tilfredsstiller Et motargument for fleksible løsninger er at det er viktig å skape et arbeidsmiljø og at kollegaer møtes fysisk. Det er ikke vanskelig å være enig i dette argumentet, men det er en gammeldags holdning at kollegaer på samme enhet må sitte fysisk samlet nesten hele arbeidsuken. I dagens samfunn er det viktigere å finne fleksible løsninger som dekker både arbeidsgivere og arbeidstakeres behov.

Mange offentlige arbeidsplasser i Innlandet er lokalisert rundt Mjøsa. Med fleksible løsninger kan arbeidstakere ha sitt oppmøtested også andre steder. Med fleksibilitet kan hele Innlandet tas i bruk. Politikerne i Innlandet og andre beslutningstakere kan med enkle grep bidra til større fleksibilitet. Spørsmålet er om viljen er til stede?

Einar Søberg, leder av Samfunnsviterne i Innlandet