Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
I det siste har vi lest om at regjeringen sponser en ekstra bok til alle skoleelever over hele landet. Skjermen har blitt den store stygge ulven. Har vi glemt leken? Jeg så selv hvordan min sønn gradvis gikk fra forventning til tristhet i løpet av de første månedene av første klasse. Leken var borte og timeplanen styrte. Friminuttene ble korte og timene ble lange. Matpausen ble innskrenket. Den gangen hadde ikke 1.-klassingene fått utdelt skjerm, men det hadde lite å si. De ble fratatt leken de hadde utviklet seg med i barnehagen. Nå skulle ungene bli små læremaskiner.
Vi mennesker er utrolig tilpasningsdyktige, spesielt barn. De kan tilpasse seg slike brå og brutale overganger, men de mister noe viktig. Kreativitet må vike for regler. Fysisk aktivitet må vike for stillesittende rutiner. De mest kreative sjelene må kanskje medisineres for å klare seg gjennom skoledagen. De små skal formes til tannhjul og smøres bare når det er høyst nødvendig. Mange ender opp i utbrenthet og som unge uføre.
Vi vil ha mer læring gjennom lek i 1.–3. klasse og fjerne skjermen slik vi vedtok allerede i 2020-budsjettet. Jeg mener vi trenger pilotprosjekter for lekbasert læring i Lillehammer-skolen, elevene våre fortjener det. Vi kan legge både bok og skjerm på hylla når vi lar leken bli kilde for læring de første skoleårene. MDG mener barn lærer best av å utforske gjennom bruk av sansene.
Marius Sunde, ordførerkandidat Lillehammer MDG