Ta vare på bygningsarven, det gir god sysselsetting for lokale firmaer, det skaper attraktive museer

Av
DEL

debatt

Erfaringene fra tidligere økonomiske kriser tilsier at nye veier og nye bygg er oppskriften når regjeringen skal få økt sysselsettingen og få fart på økonomien igjen etter at koronakrisen er over. Det er selvsagt viktig og riktig. Norge må også bruke anledningen til å ta vare på vår viktige kulturarv. De ni museene i Innlandet har ansvar for 25 prosent av alle de antikvariske bygningene til museene i Norge, til sammen 1 215 bygninger. Tilstanden for mange av bygningene er kritisk.

Små bevilgninger og klimaendringene de siste årene, truer museenes samlinger av eldre hus. Viktige kulturminneverdier vil gå tapt i løpet av de nærmeste årene uten en skikkelig kraftinnsats. Innlandet har fått nytt klima! Innlandsklimaet som tidligere bar preg av kalde vintre og tørre somre, har de siste årene nærmet seg et kystklima. Tømmerhusene i innlandet har overflater og tak som ikke takler dagens klima med økt nedbør og fuktighet, kombinert med milde vintre. Resultatet er takdrypp også i vinterhalvåret, og fuktighet i vegger og tak. Prognosene viser at dette vil forsterke seg i årene framover. En nasjonal kartlegging av alle norske museale bygninger gjennomført i 2019 viser at tilstanden er kritisk. Rundt halvparten av bygningene har behov for middels til store tiltak for å komme på normalt vedlikeholdsnivå. Klimautfordringene forsterker dette behovet.

Friluftsmuseene har særlige utfordringer knyttet til bygningsvern og drift. Jevnlig tilsyn, hyppig forebyggende vedlikehold og systematisk forskning på hvordan klimafaktorene påvirker bygningene er blant de viktigste tiltakene vi kan gjøre for å beskytte dem mot nedbrytning. Bygningsarven vår representerer en stor verdi i forhold til Norges identitet og kulturhistorie. Tømmerhusene gir et bilde av den norske byggeskikken og levemåten. Bygningssamlingene representerer derfor store kulturhistoriske verdier, blant annet de mest besøkte stavkirkene i landet.

Våre antikvariske bygninger har unik verdi i forhold til vår identitet og kulturhistorie. Hvert år har museene i Innlandet 800 000 besøkende som lærer om vår kulturhistorie, byggeskikk og leveforhold. Dette er nå, men hvordan blir det i framtida? Klimaendringer og manglende bevilgninger truer vår unike bygningsarv. Et besøk på våre museer blir en studie i forfall hvis ikke prioriteringene endres.

Hva trenger vi for å unngå at publikum i framtida skal tilbys studier i forfall? Midler, kompetanse, samhandling og gode forvaltningsmodeller. Behovet for våre 1 215 bygninger er ca. 300 millioner kroner, og dette er prosjekter som gir stor sysselsettingseffekt siden dette handler om manuelt arbeid og håndverkerkompetanse.

I forbindelse med oljekrisen sa regjeringen i statsbudsjettet for 2016 at: «som et tiltak for å møte den vanskelige sysselsettingssituasjonen på deler av Vestlandet foreslår regjeringen engangstilskudd til museene i Rogaland for å styrke vedlikehold av bygningsmassen disse museene har forvaltningsansvar for. På denne bakgrunn bevilges engangstilskudd til følgende museer: Dalane Folkemuseum, Haugalandmuseene, Jærmuseet, Museum Stavanger og Ryfylkemuseet.» Det har i flere år blitt brukt enorme beløp for å istandsette og reise nye viktige kulturbygg i Oslo, som Nasjonalmuseet og Munch-museet. Timingen er nå perfekt for å fortsette denne satsingen i Innlandet, som også vil være et riktig bidrag for å få i gang virksomhetene etter koronakrisen.

Et stort prosjekt ved museene vil også gi ringvirkninger for private bygninger som er vernet og fredet. Museene har dyktige håndverkere som kan bidra til kunnskapsutvikling og opplæring for å ta vare på fredete og verneverdige hus også utenfor museene, og det er mange dyktige håndverkere og mindre firma som driver med restaurering av antikvariske bygninger som nå ikke har oppdrag. Innlandet har til sammen nærmere 1 000 av de 6 000 husene som er fredet i Norge, så det er nok av oppgaver.

Vår oppfordring er å la koronakrisen bli en oppstart på en større dugnadsinnsats for å ta vare på bygningsarven, det gir god sysselsetting for lokale firmaer, det skaper attraktive museer, det styrker vedlikehold av fredede hus og det skaper ringvirkninger for reiselivet lokalt.


Jostein Skurdal, administrerende direktør i Stiftelsen Lillehammer museum, Museumsforum Innlandet

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags