Gå til sidens hovedinnhold

«Ta vare på hverandre» 

Artikkelen er over 1 år gammel

kommentar Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

GDs samfunnsoppdrag? Det er å utgjøre en forskjell. For enkeltmennesker, for grupper av mennesker, for et nabolag, for et lokalsamfunn og for en region. Er det mulig å oppfylle et slikt oppdrag? Ja, det er mulig, og i dag – på min siste dag i GD – våger jeg å si det: GD utgjør en forskjell for mennesker i Lillehammer og Gudbrandsdalen hver dag. Ja, hvert minutt i døgnet.

Et liv uten lokale nyheter om smått og stort, uten søkelys på makt og maktmennesker, uten de sterke historiene om mennesker blant oss, uten kuriøse og morsomme historier, uten sterke meninger og heftige debatter, uten fortellingene som gjør oss stolte over å være døler og uten noen som taler «vår sak», – ja, hvem kan tenke seg et slikt liv?

Jeg er stolt av å ha fått være en del av GDs 22-årige historie, og også over å ha fått være med i ulike roller i forløperne Dagningen og Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer med sin 182-årige historie. Gode økonomiske resultater, økning i antall lesere og abonnenter, størst i Innlandet og gode digitale resultater, – det får så være. Stoltheten handler om helt andre ting. Det handler om nettopp det å utgjøre en forskjell. Spesielt sterkt og viktig blir det de dagene en sak i GD forandrer et menneskes liv. Eller de dagene vi treffer hjertene. Eller de dagene vi skaper følelsen av identitet og tilhørighet. Eller de dagene vi avslører. Eller de dagene vi bidrar til å skape optimisme og framtidstro. Eller de dagene vi kanskje endrer historien – om noe som er viktig for oss. For mange.

Et liv i en avis er et liv i møte med mennesker. Mennesker som mener mye. Om det vi skriver, om det vi burde skrevet. Sinte mennesker og takknemlige mennesker. Alle like viktige. Fordi det viser at vi engasjerer. Så skal vi også innrømme feil, og vi skal vise ydmykhet når 60.000 mennesker hver dag er innom på nett og papir for å lese det vi skriver. Vi skal ikke minst vise ydmykhet for den makt det gir oss.

For en avis – og en redaktør – sitter med mye makt. En makt som skal forvaltes til beste for «folket». I GDs tilfelle til beste for alle som bor i Lillehammer og Gudbrandsdalen. Det er et krevende oppdrag. Så vil det alltid være ulike meninger om avisa fyller sin rolle og utfører sitt oppdrag på en god måte. Det jeg kan garantere er at GD har en stab som tar oppdraget på dypeste alvor.

Det er nye tider i et avishus. En digital tid som har gitt nye utfordringer. Og nye muligheter, – fra å være til stede i postkassa en gang i døgnet til å være en del av folks liv gjennom hele døgnet.

Vel voksne lesere spør ofte «hvor lenge får vi ha papiravisa?». Ingen kan gi svaret i dag. Men spørsmålet er heller ikke viktig. Det viktige er å holde fast ved den seriøse journalistikken. Den som utgjør en forskjell. Uavhengig av papir, nett eller andre publiseringsplattformer.

Det krever eiere, styre og ledelse som investerer i journalistikken, og som ser at et mediehus har en større og viktigere rolle enn å sikre store økonomiske overskudd. Som skjønner dybden i samfunnsoppdraget, og som har kompetanse til å bringe dette videre også i en ny – og stadig mer digital – medietid.

En vinterdag i 1997 gikk vi to karer rundt Dagningengården i Bryggerikvartalet. Vi snakket om avisene i byen og dalen. Var det mulig å tenke seg to regionaviser i framtida? Andre hadde stilt det samme spørsmålet. Og svaret var nei. Noen uker senere satt vi samlet på ei seter langt inne i fjellet for å snakke om en mulig sammenslåing av Dagningen og Gudbrandsdølen Lillehammer Tilskuer. Ingen måtte vite om samtalene. Derfor ei seter langt til fjells. Det ble måneder med forhandlinger i hemmelighet. 9. april 1997 var det klart at Gudbrandsdølen Dagningen ble en realitet. 15. august samme år kom første utgave av GD. Siden har GD vært en del av mitt liv – og våre liv.

Mye kan sies om de 22 årene som har gått og de mange hundretusener av artikler som er publisert. Det kan brukes store ord om mål og mening. Mitt enkle mål for GD har vært å bidra til at vi tar enda bedre vare på hverandre. For vår del gjennom seriøs journalistikk. Det er også mitt ønske og min oppfordring for framtida for GD, for avisas ansatte og for alle GDs lesere: Ta vare på hverandre! Det er det altoverskyggende oppdraget vi alle har.

Takk for følget!