Lørdag 15. oktober leste jeg i GD om kjøp og salg av narkotika ved skysstasjonene på Lillehammer og Gjøvik. Det er viktig at media har fokus på slike saker. Denne saken, som preget forsiden av GD, preges dessverre av noen viktige juridiske faktafeil og mangel på presisjon.

Omkvedet i artikkelen er at politiet nå står handlingslammet, og sliter med å bekjempe denne kriminaliteten. Det hele fremstår nærmest som et ganske nytt problem. Som jurist og utabygding ble jeg interessert i å forstå hvorfor det var slik. Etter å ha lest hele artikkelen var jeg ikke mye klokere.

Innledningsvis nevnes blant annet forslaget til rusreform, som ble nedstemt på Stortinget. Deretter skrives det at «Høyesterett har imidlertid bestemt at besittelse og bruk av små mengder narkotika ikke lenger skal straffeforfølges». Dette er feil. Det er en feil som kan bidra til at leserne vil sitte igjen med et uriktig inntrykk av hvorfor politiet har utfordringer med å stoppe salg av ulovlige rusmidler. Bruk og besittelse av ulovlige rusmidler er fortsatt straffbart etter legemiddelloven. Strafferammen er bøter eller fengsel inntil 6 måneder.

Det folket må forstå, er at Høyesterett i år har bestemt at kjøp, besittelse og oppbevaring av narkotika til eget bruk (med visse mengdebegrensninger) ikke skal straffes – men dette gjelder bare for rusavhengige. Artikkelen fra GD handler først og fremst om «unge», og særlig skoleungdom som eksperimenterer med ulovlige rusmidler. Disse er ikke målgruppen for Høyesteretts avgjørelser.

Juridisk sett er det klart at politiet har full anledning til å etterforske og straffeforfølge enhver ungdom (over 15 år) og voksen for kjøp, salg, bruk, besittelse, og oppbevaring av narkotika, såfremt vedkommende ikke er rusavhengig.

I tillegg kan vi lese at politiets utfordringer til dels skyldes «nye» metoder, for kjøp og salg.

«Det avtales hva man ønsker å bestille. Deretter betales pengene på forskudd. Hele denne prosessen kan skje fysisk eller digitalt, via nettet. Når pengene har skiftet eier, hentes stoffet eller pillene. Det kan overleveres senere samme dag, eller to-tre dager etter bestilling er gjort og betaling utført(…)».

Hva er det som er nytt med dette? Et fysisk møte med utveksling av narkotika og penger er ikke noe nytt, men heller noe som har skjedd så lenge penger har eksistert.

Digital betaling har vi hatt i godt over 20 år i Norge, så det er heller ikke nytt. Siktes det her til betalingsmetoder slik som Vipps? Jeg vet ikke, for det sier artikkelen ingen ting om. Jeg savner tydelighet. Den «nye metoden» blir ikke klart beskrevet. En politiansatt beskriver problemene ved at handelen skjer digitalt. For da kan de «bare avtale hvor de legger penger og stoff». Er det nytt at folk snakker sammen på nett og lager avtaler?

«-Slik blir politiet satt sjakk matt. Så lenge det er små kvanta, og så lenge politiet ikke kan bevise at det er penger involvert, kan de ikke gjøre noe, sier en kilde.» Dette er også feil. Det er ikke bare «kjøp» som er straffbart, men også «erverv» og rein besittelse. En person som får narkotika gratis, som et lån/pantsettelse, eller noe annet, har også brutt loven.

Min siste kommentar går til utsagnet fra politikontakt Fredrik Lykken, som forteller at det er en ønsket utvikling at politiet skal ha færre «brukssaker». Betyr dette at politiet også må nedprioritere etterforsking av kjøp og salg? Politiet kan vel fortsatt straffeforfølge kjøpere og selgere, selv om politiledelsen har bestemt at anmeldelse for den rene bruken av ulovlige rusmidler skal nedprioriteres.

Rusbruk blant unge er en meget viktig utfordring. Når slike problemer, og årsakene til slike problemer skal beskrives, må man ha korrekte fakta og legge mer vekt på presisjon, enn i denne artikkelen.

Adrian Idehen, konstituert tingrettsdommer, Vestre Innlandet Tingrett