Gå til sidens hovedinnhold

Takk for dyrere mat, den vil vi ha mer av!

Artikkelen er over 1 år gammel

KOMMENTAR Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.


Dagens GD-måling viser tall som er en gavepakke fra opinionen i Oppland til landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF). Ja, til bondelagsleder Lars Petter Bartnes også.

Så er det synd, men dessverre ikke oppsiktsvekkende: Det er lite som bærer bud om at gaven vil bli tatt imot.

Norsk sjølforsyning er til debatt. Koronaperioden har vært en vekker. Er Norge godt nok forberedt dersom vi i større grad må klare oss sjøl, også med mat?

«Folk flest», det vil si hele 67 prosent av de spurte mener at vi må produsere mer av mat i vårt eget land. På egne naturressurser. Selv om det innebærer økt pris på matvarene.

Hva gjør Norges Bondelag i en situasjon som dette? De fremste lederne for norske bønder snur ryggen til.

De er opptatt av å sikre en flyflåte av billig utenlandsk arbeidskraft, mer enn å sette søkelys på hvorfor ikke lønningene skal bli mer anstendige. Slik at også norsk arbeidskraft kan bli tiltrukket i et arbeidsmarked.

Er dette signalet uttrykk for en tilfeldig strategisk arbeidsulykke fra bøndenes viktigste organisasjon?

Åpenbart ikke. For til nok en krisepakke, også invitert av Bollestad, fremmer Bondelaget krav om å kompensere for dyrere import av fôrmidler.

En politikk som skal virke stikk motsatt av hva forbrukerne nå åpner for som framtidsrettet matpolitikk: Mer mat på norske ressurser, om nødvendig til en høyere pris.

Det er selvsagt til å forstå at akutte kostnadsøkninger må håndteres. Men da må det samtidig markeres vilje til reell kursendring. Slike signaler er mangelvare.

Omstillinger tar tid. Mange år med Sylvi Listhaug, Frp og Høyre i regjeringsmakt har satt fart på strukturendringene i jordbruket. Milliarder er over tid investert i en politikk som har til hensikt å svekke store deler av jordbruket. Og det er bønder med størst gjeld som langt på veg styrer hva bøndene skal kreve: Mer investeringsmidler, mer inneproduksjon, større enheter.

Driverne for en slik politikk er konstant til stede. Motkrefter, nå anført av forbrukerne vilje til å betale mer for maten, er på defensiven.

I dette strategiske spillet er det at Bondelagets lederskap, assistert av de største samvirkeorganisasjonene, lefler med forbrukere om mer norskprodusert mat.

Det skal bevisste handlinger til for å snu dagens politikk. Bondebladets journalister har tidligere i år hatt reportasjer som viser at økt arealbasert støtte er ett av flere midler for å gi retning til en motpolitikk til dagens sentraliseringslinje i norsk jordbruk.

Da må stille stemmer fra bønder i Gudbrandsdalen ta mer til motmæle. For i vårt eget distrikt, som i mange andre distrikter, er det at økt sjølforsyning må hente mer av sin produksjon.

Import av billig arbeidskraft og av billigst mulige fôrmidler er to viktige signaler som viser at økt sjølforsyning av mat, basert på norske ressurser, er på vikende front.

Dette vet Norges Bondelag. Dette vet Høyre-regjeringen. Dette vet Bollestad. Dette vet Ap – og Sp. Og når skal for eksempel Sp ta til motmæle mot en landbrukspolitikk partiet åpenbart må være imot, gitt at slagordet om å ta hele landet i bruk, skal ha noen mening?

GD-målingen fra Sentio AS bør gjerne tas videre av Norges Bondelag – i alle regioner. Dersom vår måling bekreftes, må dette være en marsjordre til bøndenes ledere om en annen politikk enn den de står for. For ikke å forlede forbrukerne.

MÅLINGEN:

* Sentio AS har på vegne av GD stilt 600 personer i Oppland spørsmålet:

* Bør vi i Norge øke norsk matvareproduksjon basert på norske råvarer/ressurser selv om dette kan gi dyrere mat, bør det være som i dag, eller bør vi øke importen av mat?

* Målingen er tatt opp i tidsrommet 20.-25. mai.

Hallvard Grotli, politisk redaktør i GD

Sterk støtte til økt norsk matproduksjon i ny GD-måling:- Dette er et meningsfullt arbeid. Det er en livsstil, sier Marthe og Mona

Hallvard Grotli

Politisk redaktør i GD