Tåler ikke helsevesenet stemmer?

YTRINGSFRIHET: Fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron er ikke redd for å si ifra. Det kan straffe seg.

YTRINGSFRIHET: Fastlege Rita Hansen Møller i Sør-Fron er ikke redd for å si ifra. Det kan straffe seg. Foto:

DEL

Kommentar
17. mai 1814 fikk vi som bor i Norge et privilegium mange kan misunne oss. Vi fikk ytringsfrihet. Men over 200 år senere er ikke ytringsfriheten bare enkel. Ikke i arbeidslivet. Grunnloven gir oss ytringsfrihet, men noen mister en jobb når de bruker den, andre trues til taushet.

En av dem som smertelig har erfart at det kan straffe seg å si ifra, er spesialist i allmennmedisin Rita Hansen Møller. Hun er fastlege på Sør-Fron og tillitsvalgt for Den norske legeforening. Nylig søkte hun på en jobb som fastlege i nabokommunen. Selv om hun har 18 år erfaring, fikk hun ikke jobben. I begrunnelsen for avslaget sto det at hun hadde sagt at hun er veldig utålmodig og at hun i konflikter kjemper til siste slutt.

Kommunen valgte å tilby jobben til en nyutdannet turnuslege. Ved ansettelser i offentlig sektor står kvalifikasjonsprinsippet sterkt. Prinsippet skal sikre at ansettelser skjer utelukkende på bakgrunn av kvalifikasjon, og ikke «trynefaktor». Hansen Møller føler seg usaklig forbigått og mener trynefaktoren er vektlagt.

Er det greit at ansatte i helsevesenet lar være å si ifra i frykt for å bli straffet?

Hansen Møller sier at hun synes det er et veldig viktig prinsipp at uansett om du blir sett på som ressurssvak eller har en vanskelig bakgrunn, så skal du ha lik rett til å bli behandlet ordentlig i det offentlige systemet. Hennes erfaring er at det ikke alltid er slik. Hun sier at hun fort blir pasientenes advokat, og at i slike saker blir hun nok sett på som brysom.

Er det ikke nettopp slike leger vi vil ha? Vil vi ikke ha leger som står opp og kjemper for oss som pasienter? Som sørger for at vi får den beste behandlingen som mulig og som sier ifra dersom ledelsen for eksempel foreslår kutt som kan ramme pasientene?

Dessverre opplever mange ansatte i helsevesenet at det er vanskelig å si ifra. Norsk Redaktørforening gjorde en undersøkelse i 2016 om ytringsfrihetens kår for offentlig ansatte. Blant sykepleierne som ble spurt, svarte halvparten at kravet om lojalitet mot arbeidsgiver står sterkere enn ytringsfriheten innen deres fagområde.

Tillitsvalgte leger hos Sykehuset Innlandet har i bekymringsmeldinger til ledelsen beskrevet flere ubehagelige personalsaker. Ordet fryktkultur brukes om Divisjon Gjøvik – Lillehammer. GD har erfart at ansatte ved sykehuset på Lillehammer er redde for å snakke med avisa i frykt for reaksjoner fra ledelsen i Sykehuset Innlandet.

Er det greit at ansatte i helsevesenet lar være å si ifra i frykt for å bli straffet?

Ytringsfriheten i arbeidslivet er den samme som i resten av samfunnet, og gir alle rett til å uttale seg fritt og kritisk om alle offentlige forhold. Men arbeidstaker og arbeidsgiver har samtidig en gjensidig lojalitetsplikt. Hva som veier tyngst må vurderes i sak til sak. Fine ord om ytringsfrihet på et direktørbord kan oppleves vanskelig i virkeligheten. Å si ifra om interne forhold internt er én ting. Å kritisere noe ekstern kan få større konsekvenser.

Men offentlige ansatte har også lojalitet overfor demokratiet. Vi ønsker for all del at ansatte i helsevesenet skal ivareta taushetsplikten, men vi ønsker også at de skal si ifra om forhold som går ut over pasientene. Et helsevesen hvor de ansatte ikke tør dele sine meninger og ledelsen sensurerer det som kommer ut til offentligheten kan gå ut over pasientsikkerheten.

Hansen Møller har klaget til Sivilombudsmannen. Uansett utfall bør ansatte i helsevesenet verdsettes når de tør si ifra og kjemper for pasientenes beste.

Kathrine Lunde Solbraa, kommentator i GD

Kathrine Lunde Solbraa, kommentator i GD


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags