Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et tykt teppe av usikkerhet henger over Innlandet. Ingen av de store prosjektene som kan gi oss et realt løft har medvind. E6 har regjeringen unnvikende sendt tilbake til Nye Veier for vurdering, kampen for dobbeltspor på jernbanen til Lillehammer framstår nærmest som glemt. I tillegg gir helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol klar beskjed om at sykehusene må stramme inn. Hvorvidt regjeringen kan prioritere nytt Mjøssykehus framstår enda mer usikkert.
Med dette dystre bakteppet møtes samfunnstopper fra hele Innlandet på Gjøvik 25. januar. Da skal Innlandet samles, ironisk nok inne i et fjell, for å se lyset. Fjellhallen er arena for Agenda Innlandet - Innlandets viktigste møteplass. Det årlige arrangementet der muligheter diskuteres.
Hva nå, Innlandet? er tittelen på fylkesordfører Even Hagen sitt innlegg. Skal fylkesordføreren takke for seg med flagget til topps etter årets valg, må strømmen snus raskt. Etter mange års frustrasjon over å ikke ha egne politikere i regjeringen, har det vist seg vanskelig å få fortgang i Innlandets store kampsaker, selv når egne partikollegaer sitter med makta.
Så hva nå? Hvor ble det av de eventyrlige mulighetene? Regjeringens satsing på det grønne skifte skal være vår mulighet. Men jeg kan ennå ikke se antydninger til at Innlandet er det nye Stavanger når det kommer til regjeringens prioriteringer. Store samfunnsendringertar tid, men Innlandet, og spesielt Gudbrandsdalen, har svømt motstrøms lenge nok nå.
«Dere må tenke helt nytt», oppfordret Ståle Hagen, leder av transport og mobilitet hos KPMG, da han holdt foredrag under Mjøsbykonferansen i november. Hagen mener distriktenes store løft ligger i nye teknologiske transportmidler. I dag brukes store summer på å vedlikeholde fylkesveger og opprettholde bussruter nesten uten folk.
Tenk om de virkelig store mulighetene ligger et annet sted, for eksempel i luften? Tenk om vi om noen tiår kan fly fritt, som Karlson på taket, fra bygd til å bygd. En stor drone henter oss hjemme og frakter oss akkurat dit vi vil. Eller så kan folk sette seg inn i noe som ligner på en bob i Oslo, og via et rør uten luftmotstand kan både folk og varer være på plass i Trondheim på 30 minutter.
Det høres ut som science fiction. Men slike nye teknologiske løsninger er i ferd med å bli virkelighet andre steder i verden. EU har gitt 146 millioner til et selskap for å etablere en hyperloop-rute i Nederland – så skal Europa stå for tur. Tine har testet ut dronetransport av melkeprøver mellom Røros og Trondheim. I Paris testes nå ut landets første dronetaxi.
Det er en vei å gå før alle kan fraktes rundt i droner, hyperlooper eller andre teknologiske løsninger. Og vi vil tross alt at folk ikke bare skal fyke forbi. Samtidig som vi kjemper for det vi i dag anser som viktigst, kan det være smart å se om det finnes grep vi kan ta for å virkelig få til utvikling. Mektige Kodak tviholdt på filmrullen og klarte ikke tidlig nok å igangsette den smertefulle overgangen til digitalkameraer. Firmaet gikk konkurs. Hvem av oss for 30 år siden klarte å forutse hvor stor makt Internett skulle få over våre liv?
Hvor skal Innlandet være om 30 år? Takhøyden for diskusjonen i fjellhallen må legges høyt. Gi meg politikere og et næringsliv som sammen klarer å finne nøklene som får Innlandet ut av tåka. Løsninger som faktisk løfter Innlandet ut av eventyrland og inn i en framtid der mulighetene faktisk blir virkelighet.
Nytt E6-møte: – Nå er det opp til Nye Veier
– Milliarder går tapt dersom Nye Veier pakker kontoret og drar sørover
Mjøssykehuset eller Hamar: Stor uenighet om hva som er best for å beholde de ansatte