Mesnaelva er en av Lillehammers perler, og bør selvsagt forvaltes som sådan og utvikles videre. Men tempo og omfang avhenger vel av det handlingsrommet man har klart å skaffe seg økonomisk?

Kommuner består av offentlig, privat og frivillig sektor. Flere utfordringer kunne løses bedre gjennom bedre samhandling. Hva angår Terrassen så er det vel ikke godt nok å sitte og vente på milde gaver; at næringslivet «skal melde seg på». Det må være en planlagt strategi, om man skal lykkes.

Det er flere eksempler rundt om i verden på at man får til både frivillige og andre typer løsninger. En by pålegger investor å ta ansvar for et verneverdig objekt om han skal få kjøpe. Der gjelder kanskje andre lover, men lover er heller ikke statiske? Og mye er sikkert mulig, også i dagens Norge?

Hva konkret har skjedd i forhold til Terrassen?

Det er også noe med timingen i det offentlige. Viktige avklaringer må komme tidligere. Spørsmålene (og avklaringene) kommer ofte pinlig sent. Vi så det sist i forhold til Stortingets handlerom (Tangen-saken).

Tor Ødegården, Øyer