Gå til sidens hovedinnhold

Terrassen og Granheim

Artikkelen er over 1 år gammel

Leserinnlegg Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg ønsker å kommentere to store saker i Lillehammer og omegn.

Terrassen: Mandagens avis skildrer nøye ståstedet rundt Terrassen. Jeg må dessverre si meg enig i alle betraktninger som kommer fram. Politikerne og den administrative ledelse må ha gått fullstendig av skaftet. I årevis (faktisk siden 1966) er jeg kjent med historien og planleggingsforløpet av Terrassen. Det er for meg uforståelig at man ikke har diskutert følgende løsning; det eneste hva som vil være lønnsomt og inntektsbringende på denne tomten vil være en helårs restaurant som også Jonas Øglænd kommenterer så godt i dagens avis, nemlig en helårsrestaurant langs bredden av Mesnaelva med en total ny markedsgruppe. Det vil si rundt alle nærliggende leiligheter rundt Lilletorget. Her har hundrevis av mennesker muligheten til å komme til dette stedet uten bil.

I tillegg vil utallige personer i Norge ville føle seg velkommen på et sted som de husker og vil kjenne igjen.
Slik kommer det en eller annen gang til å bli, men ikke for øyeblikket. Fordi kommunen ikke har midler nok og heller ikke kompetanse til å drive et slik sted.

Jeg håper inderlig at formannskapet og kommunestyre i denne uken treffer den riktige beslutningen. Og venter med denne investeringen til vi har funnet en profesjonell restauratør som kan og vil drive et slikt sted.

Granheim: Personer som foreslår å flytte fasilitetene fra Granheim med de helt riktige pasientomgivelsene, til 12. et. i Lillehammer sykehus kan enten ikke være helt riktig naglet eller mangle en komplett kompetanse til å drive slike avgjørelser. Hele saken rundt sykehuset i distriktet er komplett skakkjørt. De verste sjakkspillere i dette spillet ser jeg i fylkestinget. Fram og tilbake, venstre til høyre, svart eller rødt, utdannelse eller ikke, alt finner forenet seg i beste fellesskap i de siste års styreorganer rundt sykehusspørsmål. Jeg hadde virkelig tenkt og var overbevist om at vi i vårt norske demokrati vil ha politikere som tjenere folket og ikke omvendt.

Wolfgang Müller, Lillehammer