I GD 24 august kommer det fram at Mizanur Rahaman er redd for at Lillehammer kommune vil tape skattepenger dersom utbygging av Terrassen ikke startes opp.

Dersom Lillehammer kommune skal kunne hente skattepenger fra prosjektet må tre forutsetninger være til stede:
- Byggefirmaet må ha Lillehammer som forretningsadresse.
- Anleggsarbeiderne skatte til Lillehammer.
- Innkjøp av forbruksvarer skjer lokalt.

Et prosjekt på 18 millioner må ut på anbud. Lillehammer kommune kan neppe legge forutsetninger inn i anbudet som sikrer skatteinntekter til kommunen, så Rahaman har sannsynligvis rett i at Lillehammer kommune ikke kan regne med skatteinntekter fra prosjektet.

Rahaman har også rett i at det må skilles mellom midler til investering og drift. Men en investering på 18 millioner i Terrassen vil anslagsvis øke driftskostnadene for Lillehammer kommune.

En rentesats på 2% gir en rentekostnad første år på kr. 360.000. Nedbetaling av 18 millioner over 30 år gir årlig 600.000. Sum: kr. 960.000.

Enhver investering i faste anlegg skaper vedlikeholdsbehov, så også for Terrassen. Å anslå årlig vedlikeholdsbehov har ikke undertegnede kompetanse til å tallfeste, men en ting er sikkert – enten må teknisk etat tilføres ekstra ressurser – eller redusere innsatsen på andre av teknisk etats arbeidsområder.

Kapitalkostnadene kan naturligvis dekkes inn ved å trekke inn to-tre stillinger innen førstelinjetjenesten i en eller annen brukerrettet sektor….

Olav Bonesmo, Lillehammer