OTTA: – Vårt utgangspunkt er vintervedlikeholdet på E6, E 136 og rv. 15 i Gudbrandsdalen. Vi har sett på kostnadene før og etter at felles vegadministrasjon ble avviklet. Å administrere driftskontraktene på vegnettet i Gudbrandsdalen vil i neste fem års periode koste minst 46 millioner kroner mer enn siste perioden det var felles vegadministrasjon, opplyser studentene Thomas Hetland (24), Lillehammer, og Håkon Haugen (22) fra Eidsvoll.

Les også: Nå er det klart: Dette firmaet skal drifte riksvegene i dalen

Les også: Mesta leder i kampen om å få drifte fylkesvegene i Nord-Gudbrandsdal


190 millioner dyrere

Det overraskende tallmaterialet kommer fram i bacheloroppgaven Hetland og Haugen utarbeidet ved avslutningen av tre år på byggingeniørstudiet ved NTNU Gjøvik. Oppgaven ble av sensor vurdert til toppkarakteren A. Den viser at det blir 190 millioner kroner dyrere å drifts riks- og fylkesvegene i Gudbrandsdalen de fem neste årene. Av dette utgjør politikernes avvikling av felles vegadministrasjon 46 millioner kroner.

– Vi har forholdt oss nøytrale til fylkessammenslåingen som resulterte i separate driftskontrakter for riks- og fylkesvegene. Målet med bacheloroppgaven var å finne svarene på om den nye ordningen blir til det bedre eller ikke. Vi ble tidlig klar over at ordningen som erstatter felles vegadministrasjon blir dyrere for samfunnet. Men at den nye ordningen kommer til å reise med en såpass stor del av fellesskapets penger, kom som en stor overraskelse, sier Håkon Haugen og Thomas Hetland.

Behov for større administrasjon

De begrenset oppgaven til å gjelde bare vintervedlikeholdet på vegnettet i Gudbrandsdalen. Opplysninger både fra Statens vegvesen og driftsentreprenørene på riks- og fylkesvegene er lagt til grunn for analysene i bacheloroppgaven. I kostnadsøkningen på 46 millioner kroner som følge av at felles vegadministrasjon blir avviklet, ligger det inne et behov for flere ansatte både i Statens vegvesen og hos entreprenørene.

– Våre samtaler med fagpersonell på driftskontrakter viser at vegvesenet må øke sin administrasjon med over tre årsverk. I samme periode vil entreprenørene trenge fire flere medarbeidere. Vi har satt opp tabeller som viser hva den nye ordningen medfører av økt transport- og administrasjonsbehov. Det er ingen tvil om at mer kjøring for vegvesenets og entreprenørenes ansatte vil være negativt med tanke på klimautslipp, bemerker Hetland og Haugen.

Ingen skjønner hensikten

Studentene hadde intervju og kontakt med fagpersonell på driftskontrakter i Statens vegvesen Innlandet, fylkeskommunen og entreprenørselskapene Mesta Øyer, Stian Brenden Maskinservice, Dovre, og Presis Vegdrift, Bergen.

– Vi kunne tidlig i arbeidet konstatere at det ikke er byggherren og entreprenørene som har hatt et ønske om å avvikle ordningen med felles vegadministrasjon. Det er ingen som har skjønt hensikten med det som er politisk bestemt.

– Vi brukte fem måneder på oppgaven. På grunn av tidsrammen måtte vi begrense arbeidet til å gjelde bare daglig vinterdrift på vegnettet i Gudbrandsdalen. Vi er ikke i tvil om at en tilsvarende analyse for hele landet ville gitt det samme bildet av en stor kostnadsøkning.

– Temaet er svært aktuelt etter fylkessammenslåingen, og vi håper vårt arbeid belyser hvor gjennomtenkt den nye, kostnadskrevende ordningen er for samferdselssektoren og fellesskapets penger, sier Håkon Haugen og Thomas Hetland.