Flere store flommer de senere årene, bl.a. i 1995, 2011, 2013 og 2015, har forårsaket store skader i nedre deler av Gausa og på Jorekstad. Både økt hyppighet og størrelse på flommer er i tråd med klimaprognosene. Hvis en ser tilbake i tid, er det interessant å registrere at flom aldri var noen aktuell problemstilling for fotballbanen på Jorekstad før skadeflommen i 1995. Til tross for en betydelig heving av fotballbanen har flomvannet stått godt over banen flere ganger siden 1995. Har flommene blitt så mye større eller kan den økte flomproblematikken også skyldes andre forhold?

Vesle-Gausa ble avsnørt fra hovedelva da Gausdalsarmen og rundkjøringa ved Jørstadmoen ble bygd før OL i 1994. Flommarkskogen fra rundkjøringen ved Jorekstad og ut til Lågen ble spart, men elveløpet «Vesle-Gausa» ble effektivt stengt igjen. Før denne utbyggingen framstod Vesle-Gausa som ei stor og stri elv da det var flom, og det var tydelig at den fungerte som ei naturlig og effektiv «flomluke» for Gausa. Fortauet over Vesle-Gausa går på et bruspenn som vitner om størrelsen på elva. Den viktigste grunnen til at Vesle-Gausa fungerte som et effektivt flomløp er den betydelige høydeforskjellen mellom vannspeilet ved Blåbrua og utløpet til Vesle-Gausa ved Sundgaardenbrua.

Gausa møter Lågen bokstavelig talt som en vegg

Hele Gausadeltaet er opp gjennom årene blitt kanalisert til ett hovedløp der hele vannføringen presses under Blåbrua. Gausa møter Lågen bokstavelig talt som en vegg. Desto større Lågen er, jo mer stues Gausa opp, noe som igjen fører til oversvømmelser oppstrøms av dimensjoner som tidligere var utenkelige.

Kulverten, som er lagt under rundkjøringen, er svært liten og har ingen reell betydning i forbindelse med flom. Ved å åpne opp igjen elveløpet til Vesle-Gausa – bru under vegen til Gausdal og Fåberg - vil flomløpet til Gausa bli gjenåpnet. Historien har vist at den fungerer svært så effektivt.

I Lågen har det vært flere store masseuttak. Elveløpet ble kanalisert ved å fjerne masse på vestsiden av Øyra. I tillegg ble det tatt ut store mengder grus øverst på Sundstranda og i Gausaosen før Lågendeltaet ble vernet i 1990. Lavere vannstand i både Lågen og Gausaosen har ført til at vannspeilet ved Blåbrua med normal vannføring i dag er mye lavere enn det var før de store uttakene av elvegrus. I tiden før Gausdalsarmen kom var det et yrende badeliv i Gausa. Rett på oversiden av brua var det et stupebrett som ble brukt gjennom hele sommeren. Mange stupte fra brua, og det hendte også at noen av de aller dristigste stupte fra toppen på brua! Alt dette er utenkelig i dag. Masseuttakene har ført til at Gausa har blitt brattere og erosjonen har satt sine tydelige spor oppover mot og forbi Blåbrua.

Til tross for dette blir det til stadighet gjentatt krav om at «Gausaproppen» må fjernes. Uansett hvor mye masse som blir gravd ut i Gausa, vil Lågen med en flomvannføring på 1000 m3/sekundet fylle igjen slike hull på få sekunder og ikke føre til noen senkning av flomnivået. Regional plan for Gudbrandsdalslågen har da heller ikke gått inn for uttak av grusmasse i Gausa på grunnlag av modelleringer. Denne planen går inn for en tilbaketrukket flomvoll fra Jorekstad og oppover langs Gausa som avbøtende tiltak for å forhindre flomskader. Etter detaljregulering av flomvollen synes det hele å være lite realistisk, slik vi har forstått det.

Gjenåpning av gamle elveløp vil bidra til variasjon i elvemiljøet, og nedre deler av Gausa vil faktisk begynne å ligne et deltaområde igjen

Vesle-Gausa har innløp et par km oppstrøms Blåbrua og i tillegg finnes det noen gamle elveløp både på sør- og nordsiden av Gausa. En gjenåpning av disse vil bidra til variasjon i elvemiljøet og nedre deler av Gausa vil faktisk begynne å ligne et deltaområde igjen. En slik gjenoppretting av den økologiske forbindelsen mellom hovedelva og sideløpene vil ha store positive effekter for en rekke ulike fiskearter og det biologiske mangfoldet.

Under flom blir i dag alle disse avsnørte elveløpene oversvømt og etter flommen avstengt fra hovedløpet. Stillestående dammer blir stående igjen som perler på ei snor i en lengde på tre fire kilometer. Disse dammene utvikler seg utover sommeren til ideelle klekkingsdammer for mygg. Hva om gjenåpning av disse elveløpene også bidro til å redusere mengden mygg på Jørstadmoen? Uansett, restaurering av Gausaosen ville blitt et fint lokalt startskudd for FNs restaureringstiår - for det er ikke bare «ute i den store verden» at det er behov for naturrestaurering.

Helge Grønlien, Lillehammer
Jon Museth, NINA Lillehammer