Det siste året har folk kjent renteøkningene på lommeboka. Lån vi har tatt opp i gode tider, gir nå hodebry. Slik er det også for det offentlige.

I Lillehammer har politikerne tatt opp store lån for å bygge ny Nordre Ål skole, ny og moderne brannstasjon, nytt vannverk og skifte ut store deler av vann- og avløpsnettet. Investeringene har vært nødvendige, men resultatet er større lån.

Partiene som har styrt Lillehammer de siste fire årene, har godkjent at det skal tas opp mer i lån. For noen år siden var gjeldsgraden på 75 prosent av brutto inntekter, deretter åpnet politikerne for 90 prosent og nå er gjeldsgraden på hele 119 prosent. Gjeldsgraden er summen av gjeld delt på summen av egenkapital.

Opposisjonen har over år kritisert posisjonens vilje til å ta opp mer i lån. Høyre mener de høye lånene tilsier at posisjonen ikke har innfridd når det gjelder en forsvarlig økonomisk politikk. Posisjonen mener på sin side at de har fått økonomien på rett spor, de har gjennomført store innsparinger og sikret en trygg og styrket økonomi.

I budsjettmøtet tirsdag 5. september kom uenighetene til syne. Arbeiderpartiets Anders Brabrand kastet en brannfakkel da han skyldte på opposisjonen for at kommuneøkonomien går fra gult til rødt i Statsforvalterens foreløpige ROS-analyse. Høyres Marianne Gunnerud satt sprekkeferdig igjen på møtestolen uten mulighet til å svare, fordi strek for diskusjonen var satt. I pausen brøt diskusjonen løs igjen. Gunnerud påpekte at den økonomiske situasjonen ikke er opposisjonen sin feil, selv om posisjonen har styrt etter et budsjett opposisjonen fikk flertall for. – Det skjedde på din vakt, sa varaordfører Terje Rønning, noe opprørt. Gunnerud peker på posisjonens vilje til å ta opp lån som årsaken til den negative økonomiutviklingen. Posisjonen viser til opposisjonens avgjørelse om å omdisponere penger fra disposisjonsfondet.

Politikere som skylder på hverandre skaper forvirring. Økonomisjef Ole Rolstad gjør en viktig presisering før valget ved å oppklare at økonomien hadde havnet på rødt samme om opposisjonens, koalisjonens eller kommunedirektørens forslag til budsjett var blitt vedtatt. Det er 4, 4 milliarder i lån og påfølgende renteutgifter som fører kommuneøkonomien over på rødt, sammen med det planlagte netto driftsresultatet. Politikerne har fått klar beskjed om at det må spares, til sammen rundt 70 millioner kroner. Da må det tas av drift.

Den store utfordringen er at utviklingen ikke kan stoppe opp. Som alle andre kommuner, er det verken folk eller penger til å løse utfordringen den store eldrebølgen skaper. Søre Ål og Vingar skole har stort behov for opprusting. Det er allerede kuttet i administrasjonen, og det er en grense for mye det kan kuttes før kommunen ikke kan gjøre det arbeidet kommunen er pålagt. Skal det kuttes mer, må politikerne også si hva kommunen faktisk skal slutte med.

Styringsrenta har økt fra 2,75 prosent til 4,0 prosent, og skal ifølge Norges Banks vurdering økes ytterligere i september. Lillehammer kommune er langt fra den kommunen her i landet med høyest gjeldsgrad. Berlevåg troner på toppen med hele 218 prosent gjeldsgrad, viser tall fra Kostra for kommuneøkonomien i 2022. Lillehammer ligger på 54. plass over landets 356 kommuner.

Samme hvilke politikere som sitter med makta etter valget, vil store summer gå til å betale gjeld. Politikerne kan bestemme at mer penger skal brukes på å betale ned gjeld, men da må partiene som ønsker det fortelle hvilke investeringer og driftsområder som må vike. Høyre-siden ser til privat samarbeid for å løse fremtidens utfordringer, til gjentakende advarsler fra Venstre-siden om at det også vil koste.

De høye rentene kan tvinge fram nye løsninger og et nytt styresett i Lillehammer etter valget. Uansett styresett er utfordringene så store at politikerne sammen må lete etter best mulig løsninger. Som i en familieøkonomi hjelper det ikke å krangle om hvem som har skylda.