Det har den senere tid vært noen innlegg i GD om den rettsreformen som pågår. Jeg hadde egentlig ikke tenkt å ytre meg om dette, men som tidligere fylkesjordskiftesjef, jordskifterettsleder og felles leder for flere jordskifteretter i Oppland, ble det for vanskelig å la være.

Da Domstolkommisjonen ble nedsatt, hadde allerede Domstoladministrasjonen (DA) satt i verk diverse tiltak med felles ledelse, utnevnelser på tvers av soknegrenser mv. Tiltakene ble satt i verk dels pga. vanskeligheter med rekruttering (gjaldt særlig jordskifterettene), dels på grunnlag av ren synsing fra DAs side om mulig kvalitetsheving med større enheter, og at det kunne være penger å spare. De hadde ikke noe faktagrunnlag som tilsa innsparinger eller kvalitetsheving så langt jeg kjenner til. DA har lagt til grunn, uten noen form for dokumentasjon, at tiltakene gir innsparing og kvalitetsheving.

Den store feilen som er gjort er etter mitt syn at en setter i gang en reform uten å utrede mulige konsekvenser først, eller i det minste underveis. Det er dessverre ikke noe særsyn i det offentlige. Så er det påfallende at det settes ned en stor kommisjon med kun en representant for jordskifterettene. Konsekvensene av kommisjonens arbeid vil høyst sannsynlig være størst for jordskifterettene.

Litt om faktagrunnlag

Kvalitet: Det har vært gjort et par undersøkelser tilbake i tid om kvalitetsforskjeller mellom store og små domstoler. Det ble ikke påvist adekvat forskjell i ankeprosent eller omgjørelser ved anke til høyere rett. Dette gir ikke noe fullgodt bilde av kvalitet. Men det gir litt mer enn ingenting. DA/Domstolkommisjonen har, så langt jeg kjenner til, ikke satt i verk bredere undersøkelser om dette. Det burde de ha gjort.

Effektivitet: Jeg gjennomførte selv en undersøkelse ved årtusenskiftet vedr. effektivitet i jordskifterettene. De minste hadde tre ansatte (en dommer), den største knapt 20, (sju dommere). Resultatet viste at det var små forskjeller i effektivitet, men den forskjellen som var, var i favør av de små jordskifterettene. Undersøkelsen omfattet bla. saksavvikling, kostnader til lønn, reiseutgifter, tidsbruk til reiser, husleie mv. Det ville ha vært ganske enkelt for DA/Domstolkommisjonen å gjennomføre en slik undersøkelse. Så kan en spekulere i hvorfor de ikke gjør det.

Domstolstørrelse

DA har lenge lagt til grunn at de alminnelige domstolene skal ha minimum åtte dommere. Det er ikke dokumentert noen god grunn til det. Dette er ikke mitt sterkeste felt, men jeg kan overhodet ikke se noen reelle grunner for å fastsette tallet til åtte. Store domstoler gir et bredere miljø med bedre muligheter for spesialisering, og det gir bedre muligheter for å pakke bort «problemer». Men det betyr sannsynligvis ikke noe positivt vedr. kvalitet og effektivitet.

For jordskifterettene har det vært en viss konsensus om minimumsbemanning to dommere + ingeniører og saksbehandler. Det bør en holde fast ved.

Økonomi og ledelse

Opprettelse av felles ledelse medfører ekstra reise-, diett- og lønnskostnader. Og det medfører at godt lønnende domstolledere bruker mye og kostbar tid til uproduktiv reising mellom hoved- og «bidomstol». Det samme vil gjelde for flere av de andre ansatte. Det eneste en sparer, er differansen mellom lønna til en domstolleder og en dommer. Alt i alt betyr dette en vesentlig dyrere domstoldrift. Så må en også ta høyde for at fjernledelse nok stiller litt flere krav til ledere enn ledelse av egen domstol.

Spesielt for jordskifterettene

Jordskifterettene er spesialdomstoler for forhold vedr. fast eiendom. En konsekvens av det, er at alle saker må befares i marka av jordskiftedommer og ingeniør. De fleste sakene medfører også mye markarbeid for ingeniørene. Plassering av, og avstand mellom jordskifterettene har derfor langt større betydning for jordskifterettene enn tingrettene, både med hensyn til reisebelastning og økonomi.

Oppland

I Oppland er det i dag fire tingretter og tre jordskifteretter. Jordskifteretten i Nord-Gudbrandsdal er ikke bemannet, dels fordi en ikke har fått søkere til utlyste dommerstillinger, dels fordi det ikke har vært stor nok sakstilgang til å opprettholde en minstebemanning. Jordskifteretten på Lillehammer betjener Nord-Gudbrandsdal.

Jeg tror tiden er inne for å slå sammen de to jordskifterettene; Nord-Gudbrandsdal har over tid rett og slett hatt for liten sakstilgang til å kunne bestå. Jordskifteretten i Valdres ble opprettet i 1985. Her har det hele tiden etterpå vært svært god sakstilgang og effektiv drift. Det ville være tragisk om en gjør endringer i noe som fungerer så godt.

Tingrettene vet jeg mindre om, men det ville jo være svært oppsiktsvekkende om tingretten på Lillehammer går med i dragsuget.

Sammenslåing av tingrett og jordskifterett

Etter de opplysninger jeg har fått, er det faktisk gjennomgående sterk motstand mot slik sammenslåing i fagmiljøene. Det ble for kort tid siden avgitt en rapport som – etter det jeg har fått høre - påviste nokså mange negative konsekvenser av en slik sammenslåing. Likevel kjører DA og DAs styre videre med noe som minner sterkt om tunnelsyn. Jordskifterett og tingrett SKAL sammenslås. Etter mitt syn vil det medføre jordskifterettens endelikt. 160 års tilbud til befolkningen om en billig og folkelig domstol – uten svarte kapper – tar slutt.

De som vil tjene på rettsreformen slik den er lagt opp hittil, er DA (som får færre domstoler å forholde seg til), og sannsynligvis advokatstanden. Det siste er nesten ren synsing fra min side.

Blir reformen gjennomført, bør i så fall en konsekvens være at DA reduseres sterk, kanskje så mye som 30%, og at innsparte midler tilføres domstolene for å dekke opp noe av utgiftsøkningen.

Så det er sagt: Jeg er, og har alltid vært sterkt for reformer som tilpasser organisasjoner og systemer til tid og tilhøve. Så må en passe seg for å innføre reformer som trekker i motsatt retning og fordyrer off. virksomhet.

Men jeg har fortsatt stor tillit til Domstolkommisjonen.