Tidlig innsats i skolen

Det hjelper ikke med skjerpede lovkrav og flere utredninger når økonomien ikke strekker til., skriver Marit Knutsdatter Strand. (Arkivfoto)

Det hjelper ikke med skjerpede lovkrav og flere utredninger når økonomien ikke strekker til., skriver Marit Knutsdatter Strand. (Arkivfoto) Foto:

Av
DEL

Aktuelt
Nå har stortingsmeldingen om tidlig innsats kommet. Høye forventninger om svar på hva løsninger knytta til barns oppvekst er, blir besvart med gjenkjennelig høyrepolitikk og en lovnad om flere utredninger. Vi er skuffa.

Tidlig innsats har vært et tema i langt tid. Vi er alle enige i at det beste er å forebygge framfor å reparere, så langt det lar seg gjøre. Alt fra rammeplan og bemanning i barnehagene til fullføring av videregående opplæring er blitt knyttet opp mot dette. Også elevers økte stressnivå og følelse av prestasjonspress skulle bli svart ut av stortingsmeldingen. «Laget rundt eleven» ble det også knyttet store forventninger til. Dette «laget» består av alle yrker som jobber med barn og unge, og som kan bidra inn i skolen med kompetanse og innsats. Det er klart fallhøyden var der, men per nå sitter vi igjen med flere spørsmål enn svar etter å ha lest regjeringas politikk for tidlig innsats.

Det pågår store endringer for barnehager. Fra før er en rammeplan på plass for innholdet i barnehagehverdagen, og behovet for flere hender å holde i og åpne armer å krype opp i vært viktig å ta tak i ved bemanningsnormen, som i seg selv er omfattende og ressurskrevende. Nå kommer aktivitetsplikt, plikt til å vurdere norskkunnskaper, og stramme inn lovkrav knyttet til ansattes kompetanse, for å nevne noe. Så skal det på plass forsknings- og kartleggingsprosjekter for å finne flere tiltak. En ny ekstern gruppe skal vurdere endringer i barnehagelærerutdanninga.

Senterpartiet har ønsket seg en egen stortingsmelding og lærerrekruttering i stort. I debatten der dette forslaget ble nedstemt, var også tidlig innsats et tema. Lærerstaben og deres kompetanse er omtalt i regjeringas framlegg for løsninger nå. Det blir en oppfølgingsplikt, potensiell utvida krav til intensivopplæring i lesing, skriving og regning for flere trinn enn 1.-4., og krav om lærespesialist ved alle skoler. I tillegg vil regjeringen innhente mer kunnskap gjennom piloter mm.

Laget rundt eleven, lærerne og i skolen som blant annet pedagogisk støtte via Statped og praktisk pedagogisk tjeneste (PPT) skal bli endret. Mer skal ut på hver enkelt skole uavhengig behovet lokalt. Statped blir redusert, og alle kommunene må på sikt ha ansatte innenfor fagfelt der vi på landsbasis både har få elever og fagfolk fra før av. PPT skal man utrede videre kompetansebehov for og organisering av. Vi er spente.

Verst av alt er likevel økt testing og datainnhenting for å kjøre statistiske analyser på våre barns opplæring. Standardiserte prøver vil aldri ta høyde for hvor ulike barn og unge i vekst er. Unge oppdager gjerne nye ting med verden, livet og egen tilværelse hver eneste dag. Og modning er helt individuelt. Senterpartiet mener vi skulle gjort regelrett motsatte grep for å redusere press og stress i skolen. Både elevene og lærerne sliter med å få tida til å strekke til allerede i dag.

På toppen av dette, er de som skal gjennomføre det hele handlingslammet på grunn av trange budsjetter. Kommunene skulle fått merke satsing og statlig vilje til å gi dem handlingsrom. Det hjelper ikke med skjerpede lovkrav og flere utredninger når økonomien ikke strekker til. Senterpartiet foreslår et statsbudsjett for 2020 med flere milliarder ekstra til kommunene. Det er i kommunene og lokalsamfunnene at barna bor og de ansatte i barnehagene og skolene skal virke.

Marit Knutsdatter Strand, stortingsrepr (Sp), Oppland

Marit Knutsdatter Strand

Stortingsrepresentant (Sp), Oppland

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags